Kontakt English Kontakt oss English Nyhetsbrev
Tekststørrelse-ikon
PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Gregers Torjesens dramatiske liv

Slaktersønnen fra Holt var feltlege i den amerikanske borgerkrigen

Av Egil Blomsø, historiker og arkivar ved KUBEN/Aust-Agder museum og arkiv. Agderposten 29. januar 2022.

En vårdag i 1849 troppet 19 år gamle Gregers Torjesen opp på sogneprest Andreas Fayes kontor på Holt prestegård. Han ville melde flytting til Amerika. 14 år senere sto han midt i et av de mest avgjørende slagene i den amerikanske borgerkrigen.

Johan Reinert Reiersen, redaktøren for den liberale avisen Christiansandsposten, var en krass kritiker av det rigide norske embetsstyret. Tidlig på 1840-tallet hadde han gjort seg til talsmann for å «stemme med føttene» – gjennom utvandring. I Amerika, hevdet Reiersen, var det store muligheter for dyktige og foretaksomme nordmenn, uansett klassetilhørighet.

I 1843 reiste Reiersen selv til Amerika for å undersøke mulighetene for etablering av en norsk koloni. Han besøkte mange av de allerede etablerte norske bosetningene i Midtvesten, men også den da selvstendige republikken Texas, hvor det ennå knapt fantes nordmenn.

Amerikafeber
Da Johan Reiersen kom tilbake til Norge sommeren 1844 flyttet han inn hos familien sin i skolemesterboligen i Holt skole. Johans bror, Christian, var nemlig klokker og skolestyrer i Holt. Johan Reiersen gikk i gang med å skrive en bok for potensielle norske emigranter, utgitt med tittelen «Veiviser for Norske Emigranter til De forenede nordamerikanske Stater og Texas». Deretter reiste han til Amerika for godt, og resten av Reiersen-familien fulgte snart etter.

Johan Reiersens «Veiviser» bidro til å utløse en ren amerikafeber i Holt og enkelte andre bygder i Agder. Blant de som ble smittet var unge Gregers Torjesen, sønn av slakter Torje Gregersen. Gregers var elev ved Holt skole og befant seg således tett på Reiersen-familien. I 1847 emigrerte Gregers onkel, Jens Jensen Møglebustad, med kone og barn. De slo seg ned i nærheten av Johan Reiersen øst i Texas. Snart hadde Gregers selv spart opp nok penger til å reise, og 29. april 1849 gikk han ombord på den nybygde skonnerten «Statsraad Hegerman» i Kristiansand. Etter sju uker til havs kunne han og de andre emigrantene gå i land i storbyen New York.  

Cleng Peerson
Da han hadde vært i Amerika et års tid fikk Gregers nyss om at den kjente norske pioneren Cleng Peerson hadde planer om å reise til Texas, og at han gjerne tok med seg andre nordmenn på turen. Høsten 1850 reiste Cleng Peerson sammen med en gruppe nordmenn fra den norske kolonien Fox River i Illinois. Vel fremme i Texas kunne Gregers gjenforenes med sine mange venner og slektninger fra Holt.

Gregers Torjesen, eller Gregory Torgerson som var det amerikanske navnet hans, levde et noe omflakkende liv de første årene i Amerika. Han fikk ord på seg som en rastløs kar som ikke helt klarte å slå seg til ro. Etter å ha prøvd seg som forretningsmann i byen Anderson i Texas la han i 1856 i vei til New York for å studere frenologi. Dette ble springbrett til videre medisinske studier ved universitetet i Michigan i Ann Arbor. Våren 1859 var han ferdig utdannet amerikansk lege, og etter en kortvarig praksis i en småby i Michigan vendte han igjen nesen mot Texas.

Ble lege i Prairieville
Mange av de norske Texas-immigrantene hadde bosatt seg i et område kalt Four Mile Prairie øst i staten. Omkring 1850 startet Johan Reiersen landhandel der, og rundt denne vokste det frem en liten by som fikk navnet Prairieville. Det var der i den vesle præriebyen at den nyutdannede Dr. Torgerson etablerte legepraksis. De fleste av pasientene hans var trolig andre norske immigranter.

Texas var en av de amerikanske statene hvor slaveriet fortsatt ble holdt i hevd. Men slavespørsmålet ble stadig mer betent, og etter at Abraham Lincoln vant presidentvalget i 1860 brøt Texas og de andre slavestatene ut av unionen og dannet en egen konføderasjon. Lincoln hadde nemlig gått til valg på å begrense slaveriet. Konflikten eskalerte snart til full borgerkrig mellom de nordlige unionsstatene og de konfødererte utbryterstatene i sør.

Måtte verve seg til krigen
I april 1862 innførte Texas en vernepliktslov som påla for alle menn mellom 18 og 35 å verve seg til krigen. Torgerson hadde dermed ikke noe annet valg enn å melde seg til tjeneste i sørstatshæren. Han var først sykepleier og senere assistentlege ved et militært hospital i Tyler i Texas, men ble senere utkommandert som feltlege.

Våren 1863 innledet unionshæren, under ledelse av general Ulysses S. Grant, en kampanje for å ta kontrollen over Mississippi-elva, som var svært viktig for transport av blant annet militære styrker og forsyninger. For å forsvare Mississippi hadde konføderasjonen, under ledelse av general John C. Pemberton, plassert 30 000 soldater i den strategisk viktige byen Vicksburg. Fra 18. mai 1863 igangsatte Grant en beleiring av Vicksburg, og stoppet alle forsyninger inn til byen inkludert mat og vann. Vicksburg ble bombardert dag og natt i flere uker, helt frem til 4. juli, da Pemberton endelig overga byen.

Tapet av Vicksburg var et stort nederlag for Konføderasjonen, og ble det store vendepunktet som beredte grunnen for at Ulysses S. Grant endte opp som borgerkrigens seierherre knappe to år senere. Vicksburg-kampanjen regnes som et militærstrategisk mesterstykke og har bidratt til å plassere Grant blant historiens store generaler. Han har likevel blitt kritisert for at han løslot de 30 000 sørstatssoldatene mot såkalt parole, dvs. at de skrev under en erklæring på at de ikke skulle delta i krigen mer. Dette forhindret nemlig ikke konføderasjonshæren fra å innrullere dem på nytt.

Høyt rangert feltlege
Knud Salve Knudsen fra Tovdal og Simen Andreas Stiansen fra Frolands Verk, som begge tilhørte 2. Texas Infantry, var blant soldatene som overlevde Vicksburg-beleiringen og som ble løslatt mot parole. Mye tyder på at også Torgerson var blant disse. Vi finner ham nemlig igjen i et regiment bestående nettopp av løslatte soldater fra Vicksburg. Torgerson tilhørte den såkalte Trans-Mississippi-avdelingen, en hæravdeling under ledelse av general Edmund Kirby Smith, som kontrollerte de konfødererte områdene vest for Mississippi, inkludert Texas.

I februar 1864 ble Torgerson forfremmet til feltlege med rang av major, og ble dermed den høyeste rangerte nordmannen på sørstatssiden i den amerikanske borgerkrigen. I et brev datert 30. april 1865 titulerer han seg som senior surgeon, altså øverste medisinske offiser, i en brigade bestående av tre infanteriregimenter. På dette tidspunktet var krigen i realiteten over og Torgerson kunne snart reise hjem til Praireville etter over tre år.

Norsk hovedstad i Texas
Mot slutten av 1869 etablerte Dr. Torgerson legepraksis i småbyen Clifton i Bosque county i sentrale Texas. Bosque var et område med mange norske immigranter, og Clifton omtales gjerne i dag som the Norwegian Capital of Texas. På museet i Clifton formidles historien til de norske Texas-pionerene, og blant gjenstandene som er utstilt der finner vi Dr. Torgersons amputasjonsinstrumenter fra borgerkrigen.

Tidlig i 1874 ble Dr. Torgerson ansatt som professor i anatomi ved Texas Medical College i Galveston. Erfaringen fra borgerkrigen var trolig avgjørende for at han fikk stillingen. Professor-karrieren ble dessverre kortvarig. Høsten 1874 ble han nemlig rammet av en alvorlig sykdom og døde 12. desember samme år i Galveston, bare 44 år gammel. I en nekrolog i Galveston Daily News er han omtalt som en dyktig lærer, og en lidenskapelig og lojal representant for legestanden.

Ikke ubetydelig formue
Dr. Torgerson var en aktiv eiendomsspekulant og etterlot seg en ikke ubetydelig formue, men han var ugift og hadde ingen direkte arvinger. Han brukte derfor sine siste dager på å nedtegne sin siste vilje. Torgersons testament, som er å finne i Holt kommunes arkiver på KUBEN, viser at det meste av formuen fant veien tilbake til Norge.

Et mer utfyllende portrett av legen og professoren fra Holt er å finne i siste nummer av Aust-Agder Arv, årbok for Aust-Agder museum og arkiv. Der kan man blant annet lese om hvordan det gikk til at hans nevø arvet et fengsel etter sin rike onkel i Amerika, samt hvordan det har seg at det fortsatt står tusenvis av kroner urørt på konto, snart 150 år etter at Dr. Torgerson døde.

Kilder
- Blomsø, E.: «For gammelt vennskaps skyld – Arven etter Dr. Gregory Torgerson». I Aust-Agder museum og arkiv. Aust-Agder Arv 2021.
- Nerheim, G.: I hjertet av Texas: Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas. Fagbokforlaget 2020.
- KUBENs arkivsamlinger: KA0914a-PK/15/L0027/0009, Dr. G. Torgersons testament



Legestudenter ved Universitetet i Michigan studerer et skjelett, ca. 1893. Foto: J. Jefferson Gibson, University of Michigan.


Gregers Torjesens var elev ved Holt skole. Hans lærer, Christian Reiersen, var blant mange fra Holt som slo seg ned i Texas. Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.


Gregory Torgerson var lege i den vesle præriebyen Prairieville da den amerikanske borgerkrigen brøt ut. Foto: Rheba Bybee, HMdb.org


«Siege of Vicksburg» av Kurz & Allison, ca. 1888. Foto: Library of Congress


Dr. Torgersons amputasjonssett fra borgerkrigen er utstilt ved Bosque Museum i Clifton. Foto: Egil Blomsø.


Professor Torgersons etterfølger, Dr. William Keiller, foreleser i anatomi. Foto: The University of Texas Medical Branch


I et historisk lys

Artikkelserien «I et historisk lys» er et samarbeid mellom Aust-Agder museum og arkiv, Den norske historiske forening og ulike aviser på Agder. Felles for artiklene er at de presenterer aktuelle saker i et historisk lys. Artiklene står først på trykk i Agderposten. Deretter publiseres de på KUBENs nettsider.