Claes Daniel Gill (1910-73)

tekst: Thomas Olsen
  

Forfatter, skuespiller og instruktør. Med sine to diktsamlinger, og som skuespiller og teatersjef, inntok han en ledende stilling i norsk kulturliv fra midten av forrige århundre.

Gill var født i Odda, men hadde sine barne- og ungdomsår i Eydehavn. Fra han var 18 år brøt han opp fra familien, og levde i flere år som sjømann og vagabond blant annet i Montevideo og New York. Fra 1933 flyttet han hjem til Norge, og i 1935 fikk han jobb i Dagbladet. Men det var dikter han ville bli, og i Oslo ble han en del av et intellektuelt miljø som inspirerte han til dette. Han debuterte som lyriker i 1939 med diktsamlingen ”Fragment av et Magisk liv”, og bare tre år senere kom ”Ord i Jærn”. Livet som poet ble kort, dette var Gills eneste bøker, likevel blir han regnet som en av tidens store lyrikere og en av våre første modernister.

Under annen verdenskrig giftet han seg med Signe Jenssen Hirsch. På denne tiden begynte han også som skuespiller og instruktør, og ble fra 1945 leder for Studioteateret. I perioden 1952-56 var han sjef for Rogaland Teater som han gav en helt ny profil. Etter årene i Rogaland var Gill frilansskuespiller og -instruktør. Gill oversatte og omarbeidet flere kjente skuespill til norsk. Han spilte både i filmer og i Fjernsynsteateret, og var mye brukt som oppleser av norsk og utenlandsk poesi.

Claes Gill i Eydehavn

I 1910 ble Clara Christensen gravid med sin forlovede, 19-årige Daniel Jordal. Clara var 7 år eldre enn barnefaren, og da han forlot henne på selveste bryllupsdagen var skandalen fullkommen. Clara dro til Odda for å føde barnet, og 13. okt 1910 ble Claes Daniel født. Han ble kalt opp etter begge sine biologiske foreldrene. Like etter dåpen kom Claras mor for å hente med seg det nyfødte baret til Bergen, mens Clara ble værende igjen i Odda for å arbeide i butikk. Claes fikk sine første barneår delvis borte fra moren, hos slektninger i Bergen. I Odda blir Clara forelsket i Leif Gill, og de gifter seg i 1914. Som ung ingeniør reiser Leif til det nye industristedet på Sørlandet, Eydehavn. Etter et par år kommer Clara etter, og hun har med seg den da seks år gamle Claes.

Unge Leif Gill så ut til å være i gang med en lovende karriere som industrimann, og familien hørte med til de privilegerte i Eydehavnsamfunnet. De ble tildelt bolig ute på Buøya, og vesle Claes vokste opp med egen guvernante som skulle ta seg av undervisning og opplæring. Claes må ha vært en ganske uvanlig elev og han ble da også kalt for ”professoren”. Som seksåring hadde han alt kunnet lese flere år. Han hadde alt som liten en stor kunnskapstrang, ble reknet som uvanlig musikalsk og elsket å deklamere tekster når familien hadde gjester. Han prøvde dessuten ofte å få de andre barna med på små teaterforstillinger der han selv ville ha helterollene.

Fra ca 1920 minka barnetallet på Buøya betraktelig da direktør Hammond reiste fra stedet. Barnas måtte nå flyttes over til Eydehavn skole sammen med allmuens barn. Høsten 1921, bare 11 år gammel, begynte Claes i 7. kl ved Eydehavn skole. Skolestyreren selv, Nils Hjelmtveit, ble klasseforstander. Claes kom fra helt andre forhold enn de andre elevene og følte seg ikke hjemme i den offentlige skolen. Her var det ikke anledning til å bruke evnene på sammen måte som ute på Buøya. På folkeskolen i Eydehavn fremhevet han seg aldri spesielt, og sett bort fra alderen gikk Claes Gill derfor ut av skolen i 1922 som en ganske alminnelig elev.

For å få videre skolegang måtte Claes, som alle andre barn av de velstående familiene i Eydehavsamfunnet, begynne på middedelskolen i Arendal. Før veien mellom Eydehavn og Arendal kom måtte de ta båten til skolen. Arendal var ennå preget av skipsfarten, alle som oppholdt seg her ble i større eller mindre grad knytta til havet, så også Claes Gill, og senere i livet skulle han mønstre på som sjømann. På middelskolen i Arendal fikk Claes` litterære inntresse komme mer til uttrykk, han ble ofte brukt for å fremføre dikt. Noen lett elev var han likevel ikke, han kunne drive lærerne til vanvidd og ble utsatt både for represalier og utvisninger. Også i hjemmet var litteraturinteressen stor, Clara prøvde seg flere ganger som skribent ved å sende inn både noveller og folkelivskildringer til damebladet Urd.

Eydehavn var et klassesamfunn. Streiker, arbeidsløshet, økonomisk og sosial nød rammet ofte samfunnet, men familien Gill hørte med til de privilegerte og merka nok ikke så mye til dette. Claes Gill beskrev senere de ti årene, fra han var seks til han var 16, i Eydehavn som en idyllisk tid, med stabile familieforhold og gode økonomiske kår. Men idyllen skulle ta slutt. 
I 1925 ble Georg Bull ansatt som teknisk direktør ved Arendal Smelteverk. Han fikk ansvar for å for å rasjonalisere produksjonsprosessen, dette betydde økt produksjon per arbeidstime, og et hardere ”regime” overfor arbeiderne. Gill kom raskt i konflikt med Bull. Som underordnet klarte han ikke å følge opp direktørens harde rasjonaliseringstiltak overfor arbeiderne. Det endte med at han i juni 1926 ble sagt opp fra sin stilling. I følge Eydehavn arbeiderforening fordi ”han stod seg for godt med arbeiderne”. Etter dette fikk Leif Gill aldri skikk på yrkeskarieren igjen, samtidig førte muligens oppsigelsen til at hjerteproblemene Clara Gill i flere år hadde slitt med ble forverret. I hvert fall døde hun samme året bare 42 år gammel. Dette ble selvsagt ei svært kritisk tid i Claes Gills liv. Bare 16 år gammel mistet han sin mor som han var uvanlig nært knyttet til, samtidig følte pleiefaren seg utstøtt fra det gode selskap ute på Buøya. De var nå tvunget til å bryte opp og flytte til Oslo hvor Claes i januar 1927 begynte på reallinjen ved Ris skole.

”Her i provinsborgarskapet på det forbodne området på Buøen, far Claes Gill i alle høve den ytre framtoning og ferniss han sidan skulle bera med seg gjennom alle livets prøvelser” (sitat fra Kjartan Fløgstad ”Portrett av eit magisk liv”.

Hør Nrk`s sider med Claes Gill

Kilder:

Fløgstad, Kjartan 2003. Portrett av eit magisk liv. Oslo, Gyldendal

Norsk biografisk leksikon 1999). Oslo, Kunnskapsforlaget