|
Møt Terje fra StrandaNedenfor treffer dere Terje som forteller litt om hvordan det er å bo på Eydehavn i dag. Familien har bodd på stedet i flere slektsledd, så Terje vet også en del om historien. I teksten er det flere klikkpunkter. Noen er til andre tekster og oppgaver, andre til morsomme multimediapresentasjoner
Jeg heter Terje Andersen, er 13 år og går i åttende klasse på Stuenes skole. Jeg bor i Eydehavn sammen med foreldrene mine og to yngre søstre, som er tvillinger og fæle til å prate. Vi bor i en av arbeiderboligene på Stranda, for min mor og bestefar jobber på Smelteverket, og min oldefar før dem. Oldefar, som var født i Sverige, døde bare 55 år gammel i 1968. Han døde av silikose, en sykdom som mange på Smelteverket fikk. Det var to store fabrikker på Eydehavn, Smelteverket og aluminiumsverket DNN. De fleste som bodde på Eydehavn jobbet på fabrikkene, bortsett fra under krigen. Da stanset nemlig i hvert fall Smelteverket etter en sabotasjeaksjon. I dag er det bare Smelteverket igjen, og det er ikke så mange som jobber der lenger. Men det er en viktig bedrift, som leverer ”sika” til moderne industri. Sika er et slipestoff som bl.a. brukes til bilproduksjon. Jeg er litt stolt av at sikaen fra ”mammas fabrikk” er en viktig grunn til at de nye bilene blir bedre og finere for hvert år.
De fleste som bor på Eydehavn nå, jobber i Arendal. Da bestefar og oldefar var unge, jobbet nesten alle som bodde i Eydehavn på en av de store fabrikkene. Nesten alle var fagorganiserte og medlemmer av Arbeiderpartiet . Det var ikke så rart, for det var et veldig klart klasseskille på Eydehavn. Arbeidsfolka bodde i Nesgata og på Stranda, mens funksjonærene og direktørene bodde på Buøya eller på østsida av Neskilen, lengre borte fra fabrikkene. Den gangen lå Eydehavn i den lille Stokken kommune, og her var det alltid Arbeiderpartiet som styrte. Eydehavn ble kalt ”Arbeiderpartiets utstillingsvindu”, og mange kjente politikere fra dette partiet har bodd her. I fritida liker jeg å spille fotball. Jeg spiller på guttelaget til Sørfjell, som de siste åra er mest kjent for jentehåndball. Faren min trente laget mitt da jeg var yngre, han var temmelig god fotballspiller da han var ung, og alle snakker om hvor mange mål han skåret. Av og til går jeg med foreldrene mine på møte på Filadelfia. De er pinsevenner og går ikke i statskirka, ikke engang på julaften! Men det er OK i Filadelfia, og ganske mange unge går der. Ellers er det ikke så mye å ta seg til på Eydehavn om kveldene. Derfor drar jeg av og til sammen med venner til Arendal for å kikke på jentene der. Det er bare en halvtime med sykkel. Jeg har ikke noen kjæreste ennå. Det blir nok enklere når jeg blir 16 og får meg motorsykkel. Men det er ganske lenge til…
Opprettet av
brit
© Aust-Agder kulturhistoriske senter Sist endret 2006-10-02 17:18 |
|