Når man skal i gang med slektsforskning kan det være verdt å besøke et arkiv eller et bibliotek. Mange biblioteker har bygdebøker, ættebøker og ulike gårdshistorier. Kirkebøker er også en god kilde å starte med. Disse finner man enten på statsarkivet, på riksarkivet, eller på Aust-Agder kulturhistoriske senter.
Mye gårds- og slektshistorie inngår i såkalte bygdebøker. Mange steder i landet har det vært populært med såkalte ættebøker. Gårdshistorie og slektsbøker kan også inneholde mye informasjon, blant annet om familier som har brukt et slektsnavn fra langt tilbake. Morten Hansens bok ”Norske slektsbøker” er ett godt eksempel på slike bøker. Mange av disse bøkene vil du finne på ditt lokale bibliotek.
Mange av de mest sentrale kildene en slektsforsker trenger, som kirkebøker, folketellinger etc. finnes i arkivene. I dag er mye av dette materialet digitalisert, men mye befinner seg fortsatt bare i papirutgave, mikrofiche eller mikrofilm på arkivene. Kirkebøkene er en god kilde å begynne med og i disse bøkene finner du kronologiske oversikter over døpte, konfirmerte, viede og gravlagte.
Folketellingene kan være gode supplement til kirkebøkene. Det finnes publiserte folketellinger fra 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910. De fleste folketellingene kan gi deg opplysninger om navn, yrke, alder og fødested, men mengden av disse basisopplysningen varierer i de ulike folketellingene. Når man skal bruke folketellingene bør man vite nøyaktig hvor vedkommende bodde. Det finnes også manntall for både 1664-66 og 1701.
Skifteprotokoller, pantebøker og tingbøker kan være interessante kilder. Skiftebøkene kan inneholde oversikter over arvinger og verdifulle slektsopplysninger. Skiftene gir også et innblikk i miljøet folk levde i til daglig, hva de eide og hvordan de hadde det økonomisk.
Skiftene kan også hjelpe oss å finne ut av hvor gamle ting er, ikke minst sølvtøy.
Til pantebøkene er det laget panteregistre, og i pantebøkene vil man finne eiendomsoverdragelser. For å finne fram i panteregistrene og i pantebøkene i nyere tid bør du kjenne gårds- og bruksnummeret for eiendommen. Dette kan du finne i den trykte matrikkelen 1886, som også finnes i arkivene. En tilsvarende matrikkel finnes fra 1883 med matrikkelløpenummer for perioden lengre tilbake.
Tingbøkene er en eldre kilde enn pantebøkene, og går ofte helt tilbake til ca. 1650. Man kan finne samme typen opplysninger her som i pantebøkene, kjøp og salg av eiendom, men i tillegg kan du få et levende innblikk i livet for flere hundre år siden. Rettssakene forteller ofte om hendelser og menneskelige relasjoner.