Georg S. Tveit (1914-1975) var den yngste av 8 born etter Salve og Hæge Svinåsen på Tveit i Åmli. Faren var skogsarbeidar, og borna måtte tidleg ut i arbeid. Georg prøvde seg både som sjømann, snekkar og anleggsarbeidar, men det var skogsarbeid og livet i skogen som prega det meste av livet hans.
Han hadde fleire kunstnarlege evner, og dreiv både med skriving, treskurd, landskapsmåling og felespel. Diktinga er prega av sterke naturskildringar og intens biletbruk. Saman med naturmotivet flettar han også inn gamalt segnstoff og psykologiske stemningsskildringar.
Georg S. Tveit døydde etter ei arbeidsulukke ved Nesvatn i 1975, 60 år gammal. Han gav aldri ut dikta sine, men venen John Dukane tok vare på dikta i ei kladdebok. Åmli boknemnd gav ut dikta hans i samlina “Atterljom” i 2000.