Langsæ gård

Interiørene på Langsæ gård viser 1800-talls inventar fra museets samlinger og i husmorskolens gamle klasserom finner du en del av museets gamle fuglesamling.

Viktig del av byens historie
Gården har spilt en viktig rolle i Arendal bys historie i og med at all grunn i byens sentrum har tilhørt eiendommene Langsæ og Strømsbu.

Også i byens gruvehistorie var denne gården viktig. Langsæ gruve er en av de eldste gruver i Arendalsfeltet. Barbu jernverk - etablert 1585 - lå like ved gårdstunet. Dette jernverket ble etter noen år flyttet til Holt og er i dag kjent under navnet Næs Jernverk.

Sveitserhus
Det gamle våningshuset på Langsæ er oppført 1857-58 av konsul, skipsreder og trelasthandler Hans Herlofson. Han bygget også nye uthus. Drengestuen - som muligens var den gamle hovedbygningen - lå der hvor museets sentralbygning ligger i dag.

Våningshuset på Langsæ gård er antagelig det eldste sveitserstilhus i Aust-Agder og eksteriøret er i dag malt i de samme farger som huset opprinnelig hadde. Ulf Hamran mener at arkitetekten bak huset må ha vært en av tidens store, men navnet hans kjenner vi ikke.

Fra 1888 til 1899 eide skipsreder Chrisoffer Hannevig senior Langsæ. I hans tid ble den store hagetrappen bygget av Iddefjords-granitt, hogd til av fanger på Akershus og fraktet til Arendal.

Se filmen om Langsæ gård her:

Husmorskole og museum
I 1899 ble Langsæ gård kjøpt av Arendal kommune. I uthusbygningen holdt Arendal Yrkesskole til før og under krigen.

Fra ca. 1930 til 1975 ble bygningen benyttet som lokaler for Arendal kommunale husmorskole. Aust-Agder-Museet overtok i 1975 bygningen og har innredet miljøer fra slutten av 1800-tallet fra kjøpmannsmiljø i Arendal.

I 1939 vedtok Arendal kommune at Langsæ gård skulle brukes til museumsområde for et nytt fylkesmuseum. Planene ble utsatt på grunn av krigen, men i 1950 ble området overdratt til Arendals Museum.

Verneverdig bygning
Hovedbygningen på Langsæ gård var lenge tenkt revet til fordel for en ny museumsbygning. Planene gikk ut på at en ny murbygning skulle reises der sveitserstilvillaen ligger. Men bruksverdien huset hadde reddet huset fra riving i årene etter krigen, og da husmorskolen endelig flyttet ut i 1975 var også sveitserstilhus blitt verneverdige. Men bruken som husmorskole hadde ført til store endringer av bygningen, bl.a. var flere vegger slått ut.

Beboerne i huset etter første verdenskrig har fortalt at det var vakkert malte dekorerte tak i alle stuene. Dagens små gipsrosetter er bare en skygge av den opprinnelige dekoren i rommene. Kjøkkenet var flislagt.

Foran den store hagetrappen var et fiolbedd - hekken er plantet seinere. Foran huset sto et stort valnøtt-tre, og ut for søndre gavlvegg et stort pynte-epletre. Fra verandatrappen gikk det grulagte og fint slynget stier ned gjennom hagen på begge sider. Nederst i hagen var en brønn - vann til klesvask måtte bæres derfra og opp til vaskehuset på gårdsplassen. Storvasken ble kokt i vaskehuset, men skylt fra en pram i Langsævannet. På gårdsplassen rett ut for hoveddøren var det en brønn med flatt tak. Rundt den store platanlønnen på gårdsplassen var det stor plen med prydbusker som alperips og liknende.