16. oktober 1886
Med slike ord omtalte Arbeiderbladet i Oslo begivenhetene i Arendal 40 år seinere. 16.oktober i 1886 hadde det gått mer enn to uker siden bomben sprang: Arendal Privatbank konkurs og Axel Herlofson arrestert. Denne dagen gikk det et stille demonstrasjonstog gjennom Arendals gater. Byborgerne ble redde; de stengte butikkene og dro for gardinene.
Alle bedriftene som var eid av Axel Herlofson eller brødrene hans hadde innstilt driften og var under konkursbehandling. Det gjaldt bl.a. Arendals Bryggeri og Strømsbu Høvleri. Svinodden Værft, utleid av Herlofson til skipsbyggmester ole M. Olsen måtte også innstille driften. Alle innså nå at de gikk en vanskelig vinter i møte, en vinter med stor arbeidsløshet. Det var vanskelig for de som tapte penger, men enda mer håpløst for de som mistet arbeidet uten å ha oppsparte midler. De mest vanskeligstilte kom til å mangle mat, mange kom til å sulte.
Strømsbu Samtalelag tok opp temaet allerede uken etter KRAKKET. 15.oktober var det igjen debattmøte i losjehuset ved Ormetjern. Denne gangen ville ikke de fremmøtte nøye seg med å sende en anmodning til kommunene. De ville gjøre noe selv. De oppnevnte en komite som skulle stå for innsamling av midler til de nødlidende.
De vedtok også at dagen etter, lørdag 16. oktober, skulle de gå i demonstrasjonstog gjennom Arendals gater og henvende seg til byfogden, amtmannen og sorenskriveren. Disse myndighetspersonene skulle bes om å gjøre noe for å bedre sysselsettingen.
Demonstrasjonen er beskrevet som «et stille tog». 40 år seinere er situasjonen beskrevet som «nesten revolusjonære tilstander i Arendal». Begge er troverdige beretninger om situasjonen.
Arendals politikere gikk inn for rask gjennomføring av veien Hotellbrygga-Barbu. De henvendte seg til departementet, og tenkte seg et sysselsettingsprosjekt finansiert av staten og kommunen. De fikk umiddelbart et positivt svar som ble telegrafert fra hovedstaden. I løpet av oktober var prosjektet i gang.