7.oktober 1886
Bekymring preger Arendal en uke etter krakket. At bankkrakket ville få store konsekvenser var nå åpenbart. I avisen Vestlandske Tidende sies det rett ut at det vil bli «megen Fattigdom, megen uforskyldt Trang mellom vor Arbeidsklasse her….». Noen har også tatt initiativ for å diskutere hvordan man kunne hjelpe de som ikke hadde oppsparte midler å tære på. Byen hadde mange arbeidere.
Mange småsparere hadde tapt penger i Privatbanken, og dette var med på å svekke tilliten til banker generelt. Mangelen på tillit og rykter om svindel rammet også Arendal Sparebank – også i denne banken var hele ledelsen fra Arendals høyere sosiale lag. Folk på bygdene hadde mistanke om at de velstående i Arendal gjorde som de ville og satte egne interesser først. Dessuten måtte mange innfri beløp de hadde gitt garanti for og tok ut penger av den grunn. Det var ikke lenger så opplagt at Arendal Sparebank ville klare sine forpliktelser.
Ordfører i Arendal, tollkasserer Thorvald C. Christensen, arbeidet hardt i dagene etter krakket. Han innkalte formannskapet på kort varsel, og de fikk seg forelagt et forslag om å gi Arendal Sparebank en garanti på kr. 600 000. Ordføreren ville også sende en anmodning til Norges Bank om å opprette en midlertidig eller fast bankavdeling i Arendal; han mente dette ville være et viktig grep for å hindre ytterligere konkurser.
4. oktober hadde forhørene av Axel Herlofson startet under ledelse av politimester Holmboe. Etter Herlofson ble en rekke andre involverte personer avhørt etter tur. Avisene var lenge nølende til om og hva de skulle referere fra disse avhørene, og de er også usikre på hva de ellers skal gjengi av rykter og personopplysninger. Det gikk mer enn en uke før referat fra avhørene kom på trykk i avisene.
På KUBEN lager vi utstilling om begivenhetene i Arendal 1886 og – 87.