Uthavnene langs sørlandskysten har vært åsted for mange dramatiske hendelser. Her kom det inn skip fra mange nasjoner når uvær og kontrari vind gjorde seilasen vanskelig. Men kysten vår var også farlig, og mangt et fartøy gikk til bunns.
Ett av mange dramatiske forlis fant sted den 5. november 1745. Det hollandske fartøyet «Het Vergulde Lam» var på vei til København. Om bord var den danske slavehandleren Ludevig Ferdinand Rømer, på vei hjem fra Gullkysten. Skipet forliste på rullesteinsøya Målen, litt øst for Tromøy. Med nød og neppe berget hele mannskapet livet, men Rømer måtte etterlate sitt gull om bord. Mannskapet fikk tilbringe natten i Narestø, og da de kunne besiktige vraket neste dag, fikk Rømer vite at hans kiste var brutt opp.
Rømer var en person som, ikke minst i ettertid, ble uløselig knyttet til Gullkysten og slavehandel. Han var forfatteren av to samtidige bøker om Gullkysten. Disse var «Tilforladelig Efterretning om Negotien på Kysten Guinea» fra 1756 og «Tilforladelig Efterretning om Kysten Guinea» fra 1760. Bøkene gir et glimt inn i samtidens observasjoner og holdninger blant annet til slavehandelen.
Rømer kom til Gullkysten første gang i 1739. Allerede i 1744 dro han hjem til Danmark, og det var i forbindelse med denne turen at forliset på Målen fant sted. Alt i 1746 ble han sendt tilbake til Gullkysten, hvor han etter hvert ble overkjøpmann. Rømer ble i Dansk Guinea til 1749. Han vendte deretter tilbake til København, denne gangen som en velhavende mann, som raskt etablerte et sukkerraffineri som ga god avkastning.
Ludevig Ferdinand Rømers forlis og opphold i Narestø ga også opphavet til et lokalt sagn. Hans kiste ble funnet tom om bord i vraket dagen etter forliset, og det oppsto etter hvert et sagn om slavehandleren som lette etter sitt gull. Vrakrøveri var ikke uvanlig langs kysten. Sagnet kunne også fortelle om en familie i uthavnen som hadde hatt store økonomiske problemer på den tiden, men som plutselig ble velstående etter forliset.
Hver dag frem mot jul vil vi legge ut en ny artikkel. Disse finner du her.