Av innbyggerne på St. Croix utgjorde slavene et stort flertall i forhold til de hvite. Dette skapte konstant frykt hos den hvite delen av befolkningen. Det førte også til fordommer, som igjen ble brukt til å begrunne den gjennomgående undertrykkelsen av slavene. Eierne oppfattet den strenge justisen som høyst nødvendig.
Bilde fra John Gabriel Stedman "Narrative of five years Expedition against the Revolted Negros in Surinam 1772-1777". Foto og fargelegging: KUBEN
Flere samtidige skribenter har gitt uttrykk for hvilke oppfatninger de hvite innbyggerne på koloniøyene hadde av slavene. Reimert Haagensens (1711-1770) «Beskrivelse over Eylandet St. Croix i Amerika i Vest-Indien», ble utgitt i København i 1758. I en alder av 18 år kom Haagensen til kolonien fra Danmark som embedsmann. Som privatperson deltok han i koloniens jordspekulasjon og tjente en formue. I kraft av sitt arbeid, deltok han blant annet ved slaveauksjoner. Hans beskrivelse av St. Croix favner bredt, med redegjørelser om alt fra økonomiske, geografiske og religiøse forhold, til sosiale forhold. Han har klare tanker om hva som er slavenes typiske natur, og hva frihet for disse ville medføre:
«Disse sorte Mennesker bruges til alle Ting (…) de ere ligesom skabt til Træl, de veed ey heller af andet end bestandigen at arbeyde, giør det derfor og med Plaisir, ja, syngende og ved godt Mod, ligesom de vare de lykkeligste, der vare til (...) de ere alle onde af Natur, og (at) lidet godt boer hos dem, ja om jeg tør sige det, troer jeg virkeligen at deres sorte Hud vidner om deres Ondskab, og at de ere destinerede til Trældom saaledes de ingen Frihed bør have (…) Dette siger jeg som en uimodsigelig Sandhed, at de alle tragte efter at faae deres Frihed (…) Derfor er det den høye Nødvendighed, at disse Slaver bliver holdt i yderste Tvang til Arbeyde og under haard Justicie, thi var det ikke saa, torde ingen leve i Landet».
Hver dag frem mot jul vil vi legge ut en ny artikkel. Disse finner du her.