Familien Schimmelmanns navn er nært forbundet med historien om trekantfart, slavehandel og plantasjedrift i Vestindia. Heinrich Carl Schimmelmann (1724-1782) var tysk kjøpmann, men trådte senere i dansk tjeneste. I Danmark kom han til å stå svært sentralt i det økonomiske og politiske liv, blant annet som landets viktigste finanspolitiker. Han var i tillegg lensgreve og en ledende forretningsmann.
Greve Heinrich Carl Schimmelmann med en slavegutt som holder et portrett av Schimmelmanns kone Caroline. Pastell på pergament, malt av Lorens de Lønberg 1775. Foto: Hans Petersen, Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot, Danmark.
Schimmelmanns virksomhet var svært sammensatt, og han tjente på alle handelsleddene som til sammen utgjorde trekanthandelen. Han eide en geværfabrikk, og produktene fra denne ble brukt i handelen med slaver. Fra godsene han eide ble jordbruksvarer, bomullstekstiler og brennevin fraktet til plantasjer i Vestindia. I en periode var Schimmelmann eier av de fire største plantasjene i dansk-norsk Vestindia. Fra disse fraktet man tilbake råbomull til foredling på godsene i Danmark, og råsukker til foredling på Schimmelmanns eget sukkerraffineri i København. Sukkerraffineriene var blant datidens viktigste industriforetak. Både Schimmelmanns raffineri og sukkerplantasjene hans var derfor svært verdifulle. På de fire plantasjene hans arbeidet til sammen omkring 1000 slaver. Dette gjorde Schimmelmann til Danmarks største slaveeier.
Også Heinrich Carls sønn, Ernst Schimmelmann (1747-1831), var uløselig knyttet til slavehandelen. Ernst Schimmelmann betraktes som initiativtaker til og hovedmann bak forbudet mot den transatlantiske slavehandelen, som Danmark-Norge - som første nasjon - vedtok i 1792. Ernst Schimmelmann var påvirket av opplysningstidens frihetsidealer, men han tok også alltid behørig hensyn til både egne økonomiske interesser og den storpolitiske situasjonen. For eksempel forventet man i kretsen omkring Schimmelmann at et engelsk forbud var nært forestående, selv om det viste seg å komme først i 1807. For Schimmelmann var det derfor ønskelig å rette seg etter tidens viktigste sjømakt, og gjerne – som han også klarte – komme dem i forkjøpet.
Hver dag frem mot jul vil vi legge ut en ny artikkel. Disse finner du her.