Frakten av mennesker fra Afrika, hvor de var kjøpt eller tatt til fange, til Nord- og Sør-Amerika, hvor de ble solgt som slaver, omtales gjerne som «den transatlantiske slavehandelen». Denne tvangsflyttingen foregikk fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet.
Det store flertallet av slaver i denne handelen, var afrikanere fra de sentrale og vestlige delene av kontinentet. De ble hovedsakelig kjøpt fra afrikanske slavehandlere av europeiske handelsmenn, som transporterte dem til sine kolonier. Der ble slavene satt til å arbeide på plantasjer som produserte kaffe, kakao, sukker og bomull. Man benyttet seg også av slaver i gruver, på rismarkene, eller i herskapshus, hvor de arbeidet som tjenere. Det store behovet for arbeidskraft i koloniene, skapte en sterk vekst i slavehandelen. Det antas at 12-14 millioner afrikanere ble tvangssendt til Amerika, foruten de mange som døde før og etter avseiling.
Denne frakten av slaver ble for det meste drevet av briter, portugisere, franskmenn, spanjoler, hollendere og nordamerikanere, men også andre land var deltagende i slavehandelen. Dansker og nordmenn deltok, både som mannskap på nederlandske og andre utenlandske skip, og direkte med dansk-norske slaveskip. Et av de første dansk-norske skip som førte slaver, var «Cornelia» av Bergen. I 1673 satte hun kursen for Vest-Afrika, og fraktet derifra 103 slaver til St. Thomas i Karibia.
Mot slutten av 1700-tallet ble slavehandelen mindre lønnsom. Den organiserte motstanden mot handelen økte, først i England. Det første politiske vedtak om forbud ble imidlertid gjort av Danmark- Norge, som i 1792 fastslo at all slavehandel skulle opphøre innen 1803.
Hver dag frem mot jul vil vi legge ut en ny artikkel. Disse finner du her.