Langs kysten av Vest-Afrika lå de europeiske fortene som perler på en snor. De eldste etableringene av handelsstasjoner og fort ble gjort allerede på slutten av 1500-tallet. De store kolonimaktene, England, Holland, Spania og Portugal, hadde vært tidlig ute. Målet med etableringene var å få tilgang på verdifulle handelsvarer. Gullkysten hadde ikke fått navnet sitt for ingenting. På slutten av 1700-tallet var tilgangen på gull betydelig redusert, og det var handelen med mennesker som skapte de store inntektene.
Det eldste fortet langs denne delen av kysten, det portugisiske Elmina (Sao Jorge da Mina), ble etablert nærmere 300 år før «Fredensborg»s ankomst. Fort Elmina var det første europeiske byggverk i Afrika syd for Sahara. Nederland erobret fortet i 1637. Da «Fredensborg» nærmet seg land, passerte de først Elmina og deretter det engelske Cape Coast Castle. Dette fortet var opprinnelig et svensk handelsfort som ble erobret av danskene i 1658, bare få år etter at det ble bygget.
«Fredensborg» ankret etter hvert opp ved fortet Anomabu der kaptein Kiønig fikk opplysninger fra et engelsk skip om at alt sto bra til på det dansk-norske fortet Christiansborg. Hele åtte engelske skip lå oppankret på reden ved Anomabu, som var et sentrum for den britiske slavehandelen på Gullkysten. De fleste var sikkert slaveskip som ventet på last.
«Fredensborg» lettet anker og passerte etter hvert også det engelske fortet St. James og det nederlandske Crevecoeur, som lå nær Christiansborg. En syv skudds salutt ble besvart av nederlenderne, og med ni skudd hilste «Fredensborg» det dansk-norske hovedfortet på Gullkysten. «Fredensborg» kastet anker og la seg til rette på reden utenfor Christiansborg den 1. oktober 1767.
Bildet viser et kart over Vest-Afrika fra 1600-tallet, med innfelt kart over Gullkysten. Flaggene markerer de mange europeiske fortene og handelsstasjonene. Foto: British Museum. Bildebehandling og fargelegging: KUBEN
Hver dag frem mot jul vil vi legge ut en ny artikkel. Disse finner du her.