Kontakt English Kontakt oss English Nyhetsbrev
Tekststørrelse-ikon
PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Med levende last

Med Levende Last

Slaver under dekk på et slaveskip. Illustrasjonen er laget til filmatiseringen av Preben Ramløvs bok "Massa Peter", om Peter von Scholten og slaveri i Dansk Vestindia. Akvarell av Jørn Mathiassen 1975. M/S Museet for Søfart, Danmark.

Som andre slavekapteiner ville kaptein Ferentz få slavelasten raskt fram. Han ønsket også at slavene skulle være i best mulig forfatning ved salget på markedet på St. Croix. Under tropesolen i Stillebeltet, med 297 om bord i det lille fartøyet på 31 meters lengde, og med tropesykdommer som herjet, var dette ingen enkel oppgave.

Kompaniets instruks om god behandling av slavene var imidlertid klar. Men det dreide seg om lønnsom drift for Kompaniet og provisjoner for befalet. I et system hvor fortjenesten var eneste rettesnor og under ekstremt elendige forhold, ble behandlingen av slavene både brutal og umenneskelig.

I slaveskipet var det beregnet ca. 180 x 40 x 70 cm for hver slave. Ofte ble barna tatt fra foreldrene før ombordlasting, fordi barn tok unødvendig stor plass i forhold til verdien av dem ved salg. I lasterommet var det bygget opp ekstra hyller, for å kunne utnytte høyden bedre ved plassering av slavene. Særlig blant mennene, som ikke hadde eget avtrede, ble det en utålelig stank. Instruksen tilsa imidlertid at det skulle spyles tre ganger daglig både innen- og utenbords, og gjøres rent i rommet hver morgen når slavene var på dekk for å luftes og spise. Det skulle også røykes i rommet med einerbær eller einer tre ganger i uka. Innimellom skulle det dessuten røykes med krutt og deretter stenkes med eddik. Skipsjournalene fra «Fredensborg» viser at bestemmelsene i stor grad ble fulgt. Likevel har slavene levd under grusomme forhold om bord.

Det var vanskelig å få hele lasten levende fram. I samtidsberetninger blir det med forundring beskrevet hvordan enkelte slaver i dyp desperasjon bestemte seg for å dø enten ved å nekte å ta til seg næring, eller ved å drukne seg. For å unngå slike former for svinn i slavelasten, hadde man munnåpnere for tvangsforing. Det var også stengsler langs rekka for å hindre slaver i å forsøke å hoppe over bord.

Hver dag frem mot jul vil vi legge ut en ny artikkel. Disse finner du her.