Da det stormet i Arendal

Ordene tilhører direktør i Norske Kommuners Sentralforbund Kjell T. Evers. Begivenheten var åpningen av det nye fylkeshuset på Fløyheia i Arendal.

Historien om byggingen av fylkeshuset forteller noe om tidsånden på 1970-tallet. Det handler om et voksende byråkrati, offentlig pengebruk, lokalt engasjement, kultur-, natur- og miljøvernvern, arkitektur og regionalpolitikk. 

Forvaltningen krever mer plass

Spørsmålet om å reise et administrasjonsbygg for fylkets institusjoner oppstod på et representantskapsmøte i Aust-Agder Kraftverk, 11. november 1968. En egen plankomité fikk i oppgave å utrede fylkets og kraftverkets behov for kontorlokaler, samt forslag til plassering. Behovet for å samle den fylkeskommunale administrasjonen, samt en del statlige institusjoner viste seg å være stor. Den offentlige sektor var i vekst og oppgavene som skulle løses vokste i antall og i omfang. Både fylkesadministrasjonen og de statlige institusjonene lå spredt i Arendal sentrum og plankomiteen mente dette var lite tilfredsstillende, både i forhold til publikum og for kontakten mellom de ulike etatene. I tillegg kunne mangelen på kontorplass føre til at statlige institusjoner i fremtiden ville bli plassert andre steder enn i Aust-Agder. 

Hvor skal bygget ligge?

Det første alternativet gikk ut på å bygge ut Kraftverkets administrasjonsbygg på Tyholmen. Arkitektutkast ble utarbeidet og tegningene inkluderte også naboeiendommene. Det var likevel et mer luftig alternativ som hadde fattet plankomiteens interesse.

Åtte aktuelle tomter ble vurdert, deriblant Odden i Grimstad og Stoa i Øyestad kommune. 18. mai 1971 konkluderte imidlertid plankomiteen med at Fløyheia, også kjent som Vakttårnheia, var det beste alternativet. Bakgrunnen var bl.a. at Arendal kommune tilbød gratis tomt med vei, vann og kloakk, samt et byggetilskudd. I tillegg skulle det bygges heis eller rulletrapp fra sentrum og opp til Fløyheia, som skulle frakte både publikum og ansatte gratis i kontortiden. 

Arendal kommune var på tilbudssiden. Både rådmann Konrad M. Havig og ordfører Stian W. Erichsen var svært interessert i å få plassert fylkeshuset innenfor kommunens grenser, for å opprettholde Arendals posisjon som fylkets administrasjonssentrum. Fylkestinget støttet plankomiteens innstilling, mens Kraftverket ønsket å bli værende i sentrum.

Det lokale engasjement 

Plasseringen av et fylkeshus på Fløyheia var kontroversiell, og skapte et lokalt engasjement. Bygget ville bli liggende på en høyde utenfor sentrum, og kostnadene til vei, vann og kloakk var adskillig høyere enn om bygget ble liggende i sentrum. At Arendal kommune skulle bidra til en slik løsning, var for flere innbyggere i kommunen helt meningsløst. Plasseringen ville også berøre Naturparken, som skapte ytterligere engasjement for å få bygget plassert et annet sted. Protestene føyde seg inn i de nye strømningene i tiden. Lokalt kultur-, natur- og miljøvern skapte engasjement, og fra 1970-tallet dukket det opp foreninger og protestgrupper som i større grad var knyttet til nærmiljøet.

En koloss på Arendals tak

Et annet tema som skapte debatt, var hvordan bygget skulle se ut. Det Arendalsbaserte arkitektfirmaet Ugland & Thorne ble engasjert til å komme med utkast. Ugland & Thorne hadde røtter tilbake til 1931, og hadde spesielt på 1950- og 1960-tallet satt sitt preg både i Arendal og flere andre sørlandsbyer. Arendal Sjømannsskole var blitt oppført i 1957, Statens hus i Arendal i 1961 og ikke minst Aust-Agder Museets bygg på Langsæ i 1964, som nå nylig er revet for å gi plass til Aust-Agder kulturhistoriske senters nye signalbygg. Ugland & Thornes siste store prosjektet var Caledonien hotell i Kristiansand, som stod ferdig i 1969.

Den første skissen av fylkeshuset skapte debatt både i Arendal bystyre og blant byens befolkning. Ugland & Thornes utkast ble våren 1971 omtalt av Agderposten som en ”13 etasjers koloss på Arendals tak”.

Arkitektfirmaet som to tiår tidligere hadde tegnet nabobygget Arendal Sjømannsskole, et bygg som var å regne som et landemerke for byen, fikk nå kritikk for å tegne et for dominerende bygg. Mens en på 1950-tallet var ute etter et funksjonelt landemerke, ville en på begynnelsen av 1970-tallet ha et bygg som stod mer i ballanse med sine omgivelser.

Bygningsrådet ønsket derfor et mindre dominerende utkast. Et nytt utkast kom høsten 1971. Ugland & Thorne hadde redusert høyden med to etasjer, men fylkeshuset fremstod fortsatt som ruvende. 

Oppe mellom tuene

I 1972 vedtok Aust-Agder fylkesutvalg at det skulle utlyses en arkitektkonkurranse om fylkeshuset på Fløyheia. Året etter ble vinnerutkastet presentert i aulaen på Arendal Sjømannsskole. Ugland & Thorne leverte inn to utkast i konkurransen. Begge inneholdt en dominerende kontorfløy over flere etasjer, men ingen av dem nådde opp i konkurransen som omfattet hele 27 bidrag.

Vinneren var arkitekt Harald Ramm Østgård fra Oslo. Vinnerutkastet kalt ”Oppe mellom tuene” ble omtalt av juryen som ”en overbevisende situasjonsplan med bygningsmasser og ytre form som er søkt tilpasset terrengformasjonene og Sjømannsskolens romdannelser og dimensjoner”.  

Det skulle imidlertid gå enda et år før fylkesutvalget endelig avgjorde fylkeshusets plassering. Videre skulle det ta tre nye år før bygget endelig var ferdig og Agderposten kunne konkludere med at Arendal hadde fått et bygg som var ”vakkert både innvendig og utvendig”.

Avtrykk

For å kunne fortelle denne historien om byggingen av Fylkeshuset, har vi brukt arkiver. Arkivene er vår felles hukommelse, vår felles historie. Arkivene gjenspeiler fortidens handlinger og er avtrykk etter menneskelig aktivitet. Våren 2015 åpner utstillingen Avtrykk på Aust-Agder kulturhistoriske senter. I utstillingen vil vi presentere noen av de avtrykkene vi har oppbevart i våre magasiner. I forkant av utstillingen har vi laget nettsiden Avtrykk på tumblr. Her vil vi frem mot åpningen av utstillingen legge ut flere smakebiter.