Av Kjell-Olav Masdalen
[Selve artikkelen ligger under introduksjonen nederst på siden.]
Heilt sia professor og universitetsbibliotekar Jacob Fredrik Neikter ved universitetet i Uppsala i 1802 skreiv at Sciringes heal i Ohtheres beretning til kong Alfred tilsvarte Skringssal i Vestfold, har det vært en nesten unison enighet om at stedets lokalisering er riktig bestemt. I 1823 skreiv den danske filologen Rasmus Kristian Rask at Neikters ”rigtige Forklaring uden Tvivl er fremsat første Gang” og at han med ”fuldkommen Ret [har] henført dette Sciringesheal til Stedet Skirings-salr”.
Med ytterst få forbehold har forskerne deretter ”uden Tvivl” slutta seg til Neikters og Rasks syn på spørsmålet. I 1969 publiserte Charlotte Blindheim en kort oppsummering av Kaupang-undersøkelsen i tidsskriftet Viking, der hun skriver: ”There can be no doubt that it is Ottars’s port which we have uncovered here”. I 2007 slutta Dagfinn Skre seg til dette synet og konkluderte med: “The port Skiringssal, which Ohthere visited, was located at the Kaupang farm in Tjølling, Vestfold”.
Bare en stemme har dratt i tvil disse bastante konklusjonene, nemlig den islandske granskeren Einar Gunnar Birgisson, som i 2006 publiserte artikkelen ”Ohthere’s Sciringes heal was situated in the Rogaland or Vest-Agder county in south-western Norway, most likely at the Huseby/Lunde central-place complex on the Lista peninsula in the Vest-Agder county. Ohthere’s report in the Old English Orosius: a critical approach”.
Forskerne har i hovedsak ukritisk lett etter argumenter som kan underbygge deres egen oppfatning av plasseringa av Sciringes heal. Påstanden om at Sciringes heal tilsvarte Skiringssal (Kaupang) bygger i hovedsak på tre sett av argumenter; navnelikhet- og antatt betydningssammenfall mellom Sciringes heal og Skiringssal, at Sciringes heal betegnes av Ohthere som an port og på det forhold at det arkeologisk er bevist at det på 800- og 900-tallet fantes en handelsplass på gården Kaupangs grunn ved Viksfjorden øst for Larvik.
Det mest kritikkverdige i forskernes behandling av spørsmålet er at de så lett godtar de argument som kan tale for den alminnelige oppfatning av hvor Sciringes heal lå, mens de overser eller unnlater å behandle de argumenter som taler imot. Utgangspunktet synes å ha vært, at dersom en arkeologisk kan dokumentere at det har eksistert et handelssted i Skiringssal, så er dette et tilstrekkelig bevis for å kunne konkludere med at Sciringes heal var lokalisert til Skiringssal.
Med noen ytterst få unntak har forskerne ikke behandla argumenta mot at Sciringes heal kan ha ligget så langt øst som i Vestfold, som f.eks. denne formuleringa i Ohtheres beretning: ”& on þæt steorbord him bið ærest Ira land, & þonne ða igland þe synd betux Ira lande & þissum lande; þonne is þis land [England/Wessex] oð he cymð to Scirincges heale, & ealne weg on þæt bæcbord Norðweg”. Oversatt til norsk: ”og på hans styrbord side var først Ira land og så de øyer som er mellom Ira lande og dette land [England/Wessex]. Så er dette land [England/Wessex] til han kommer til Scirincges heale, og heile veien på babord side Norðweg”.
Det er også problematisk å ta som en selvfølge at det geografiske området som Ohthere kalte Norðweg strakte seg heilt øst til Vestfold på den tida da Ohthere seilte fra Halgoland til Hæþum (Hedeby) via Sciringes heal. Synet på Norges utbredelse på 800-tallet, også etter slaget i Hafrsfjord, har i de siste ti-åra endra seg radikalt.
Denne artikkelen har følgende målsetting: 1) En historiografisk framstilling av forskernes syn på hvor Sciringes heal lå. 2) En analyse av de argumenter forskerne gir for sine standpunkt og holdbarheten i argumenta, særlig når det gjelder lokaliseringa av Sciringes heal til Kaupang i Vestfold. 3) Et forsøk på å sannsynliggjøre en mer vestlig lokalisering av Sciringes heal.