Bestill Aust-Agder-Arv 2022 fra vår nettbutikk
Knut Brautaset og Anne Tone Aanby
Seilskutetidas maler i Grimstad. Lauritz Hansen 1824-1895: malermester, dekoratør og oppdragsmaler [pdf]
Artikkelen tar for seg den mangslungne malermesteren og kunstmaleren Lauritz Hansens malerier fra maritimt miljø i Grimstad, Fevik og Arendal. I seilskipsfartens storhetstid ble det bygget et stort antall seilskip på Agder, og mange av skutene ble bygget for langfart. Hansen dokumenterte verftene i vakre malerier, ja Hansens arbeider ble til og med forvekslet med en annen malers håndverk, den atskillig mer meriterte Lars Hertervig! I denne artikkelen er forfatterne ikke først og fremst opptatt av malerienes kunsthistoriske verdi, men snarere av hva slags kildeverdi maleriene har i vår forståelse av de avbildete stedene og av malerens og verftseierenes mentaliteter før motorisert skipsfart ble enerådende.
Torstein Arisholm
Havneboka - havarert genredannelse [pdf]
Arisholm tar for seg havneguider som reiselitteratursjanger. Havneguidene har vært viktige for båtturistene som har reist langs kysten av 1900-tallets maritime samfunn i sommersesongene. Arisholm drøfter hvilke ambisjoner utgiverne og forfatterne av de ulike havneguidene har hatt, og han tar for seg endringer i synet på og bruken av havneguidene. Arisholms artikkel handler dermed om reiser på flere måter, den handler om bøker om reiser for reisende båtturister, men den er også en reise inn i fortidens båtturisme langs kysten, og om en boksjangers reise fra bruk underveis til kulturhistorisk levning.
Alfhild Taraldsen
Gryta hennar mor. Ei gammal oppskriftsbok frå 1927 [pdf]
Artikkelen tar oss med inn i oppskriftssamlingen til Ragna Taraldsen. 18 år gammel, høsten 1927, reiste hun fra alt og alle med destinasjon Møglestu husmorskole hvor oppskriftssamlingen hennes ble til. Datteren til Ragna skriver om hvordan det var å vokse opp med alle disse rettene og om det er sånn at mattradisjoner går i arv?
Marianne Eldorhagen
Tingvoll-kvinnens grav. En røverhistorie fra vikingtiden eller en fortelling om handelsveier? [pdf]
Artikkelen tar oss med på en nesten 1200 års reise tilbake i tid, til grimstaddistriktet og gården Tingvoll på Molland. Arkeologisamlingen på KUBEN inneholder tre gravfunn fra Tingvoll. I artikkelen tar Eldorhagen for seg det ene av disse, en kvinnegrav datert til 800-tallet. Flere av gjenstandene i graven må ha reist langt via tidens handelsnettverk, en del av dem helt fra dagens Syria, før de ble lagt i gravhaugen på Tingvoll. Med utgangspunkt i gravfunnet drøfter Eldorhagen hvem kvinnen som ble lagt i graven var, hvilket samfunn hun var en del av og hva gravfunnet kan si om handelsveiene kysten av Aust-Agder var en del av i vikingtiden.
Elisa Nevestad
Et symbol på makt og rikdom. KUBENs skjoldformede spenne [pdf]
Nevestad presenterer oss for en skjoldformet spenne fra eldre jernalder som kom inn til museet i 1849 og som stadig finnes på KUBEN. Kun et fåtall slike spenner er kjent fra Norge, men tilsvarende funn er gjort i spredte områder av Europa. Gravfunnet fra Mjølhusmoen vitner dermed ikke bare om tidens materielle kultur, men også om kontakt over store avstander. Deretter går reisen vider til senneolittisk tid.
Svein Vatsvåg Nielsen
Et 5000 år gammelt størjefiske i Grimstad [pdf]
Forfatteren oss med inn i et fremmedartet landskap, der havet sto høyt og egdene var mestre i makrellstørjefangst. Smaken av denne fisken har vært godt kjent her i området for 5000 år siden.
Maria Björkroth
Ett reseminne från Setesdal. En berättelse om bunad på 1830-talet [pdf]
Her blir vi med Andreas Faye på en reise opp i Setesdal for snart 200 år siden. Denne reisen, som foregikk i 1836, er i seg selv svært rik på opplevelser, med beskrivelser av folk og fest, drakt og drikk, skikk og bruk. Men tema for artikkelen er også bildet en mystisk stakkekone som Faye kan ha tegnet inn i en av sine notatbøker noen år før han besøkte Setesdal. Hvordan kan dette henge sammen? Kanskje dreier det seg her om en kopi fra en allerede foreliggende beretning fra Setesdal, og kanskje kan dette bringe oss på sporet av enda eldre illustrasjoner?
Kristoffer Vadum
Gjensyn med en glemt museumssatsning. De naturhistoriske samlingene ved museet i Arendal [pdf]
Strutsen som preger forsiden på denne årboka, står som dørvokter til denne artikkelen. I likhet med mange av de andre naturpreparatene ved Arendals Museum, hadde den reist langt. Men reisen var ikke slutt med dette. I denne artikkelen inviteres dere inn i en relativt ukjent del av museets historie, fra grunnleggelsen og opp mot våre dager. Som del av en glemt museumssatsning har strutsen og andre naturpreparater på KUBEN i aller høyeste grad vært med på en kulturhistorisk reise.
Benjamin Asmussen
Mellem Arendal og Whampoa - de norske kinafarere [pdf]
Forfatteren tar her for seg det norske innslaget i den dansk-norske kinafarten. Det Danske Asiatiske Compagnie var unionstidens mest innbringende virksomhet, men til tross for det danske navnet spilte nordmenn en viktig rolle på alle nivåer i virksomheten. At egder var en viktig del av denne historien har lenge vært kjent, men omfanget har kanskje vært større enn man har trodd. I kombinasjonen mellom det nære og det fjerne, mellom globale og lokalhistoriske perspektiver, er det trolig rom for mye spennende forskning.
Håkon Haugland
Verftet i havgapet. Skips- og havariverftet på Risøya i siste halvdel av 1800-tallet [pdf]
Haugland tar for seg skips- og havariverftet Risøya i dagens Tvedestrand kommune, der det ble bygd og reparert en rekke skip i siste halvdel av 1800-tallet. Haugland viser oss hvordan verftet, som ble etablert rundt 1860 og som lå ute i havgapet like ved skipsleia, var bygd opp, hvordan virksomheten var finansiert og hvordan verftsdriften var knyttet til andre aktører i en lokal maritim næringsklynge i området mellom Arendal og Risør i perioden.