Bestill Aust-Agder-Arv 2023 fra vår nettbutikk
I 2023 fyller Arendal og Risør 300 år. Men selv om vi er inne i et jubileumsår, er det ikke bare jubel som preger årets årbok. Tvillingbyene er selvsagt et viktig tema. Men boka fanger også opp andre temaer, dels i skjæringspunktet mellom jubileer og museumshistorie, dels ved bidrag som tar for seg de mørke sidene ved historien. Derav også tittelen: Ikke bare jubel.
Finn-Einar Eliassen
Typiske eller spesielle? Arendal og Risør i et større perspektiv
Her settes fremveksten av de to tvillingbyene inn i en større kontekst. Eliassen sammenligner Arendal og Risørs fremvekst med de mange andre norske småbyene som vokste frem i tidlig moderne tid, for i sin tur å kunne si noe om hvor typiske eller spesielle Arendal og Risør var. Byjubileer har det med å fremheve det unike med byen som feires, men samtidig er det viktig å få frem det jubilanten har til felles med andre byer.
Håkon Haugland
Deltagelse, medbestemmelse, innflytelse. Borgere og bystyring i Arendal og Risør før 1837
I to artikler vender Haugland søkelyset mot den bykommunale hverdagen som avløste jubelropene i 1723. Etter langvarig kamp for kjøpstadsprivilegier skulle tvillingbyene endelig styre seg selv. I denne første av sine artikler undersøker Haugland hvordan Arendal og Risør ble styrt i tiden før vi fikk dagens lokaldemokratiske system med ordfører, kommunestyre og kommunevalg i 1837. Hvem skulle styre, og hvem kunne delta?
Håkon Haugland
Rådhus eller ikke? Rådstuesaken i Arendal og Risør rundt 1800
Utgangspunktet for den andre av Hauglands artikler, er noen arkitekttegninger av nytt rådhus og arresthus i Arendal som han fant i Riksarkivet underveis i arbeidet med bind 2 av Arendals historie. Tegningene er fra begynnelsen av 1800-tallet, noen år etter at Risør fikk sitt første rådhus, og 40 år før Arendal fikk sitt. Spørsmålet Haugland stiller seg, er hvorfor Risør kunne juble over å ha fått rådhus, mens Arendal ikke kunne det?
Gaute Christian Molaug
Da Arendal og Risør fylte 200 år
Kildene forteller ikke bare om byene som feires, men også om hvordan tidligere feiringer gikk for seg. Molaug retter søkelyset mot alle problemene som oppsto da Arendal og Risør skulle dra i gang en tilsvarende feiring for hundre år siden. Da, som nå, måtte man håndtere en rekke utfordringer før festlighetene kunne sette i gang. Til tross for akutt mangel på kvinnelige korister og protester fra avholdsfolket, ble det likevel feiring både i Risør og Arendal i 1923.
Gunnar Molden
Zacharias Allewelts fartstid i slavefarten
Andre sider ved den lokale historien får jubelen til å sette seg i vrangstrupen. Molden presenterer i sin artikkel banebrytende ny forskning rundt en av skyggesidene ved Arendals historie, nemlig koblingen mellom sjøfarten og den transatlantiske slavehandelen. Det har lenge vært kjent at Zacharias Allewelt, den første kjente eieren av KUBENs gamle skipperhus på Merdø, var kaptein på slaveskipet Den unge Jomfrue. Likevel har han først og fremst vært omtalt som kinakaptein. Moldens studier av arkivmateriale fra Vestindisk-guineisk Kompagni, avslører at Allewelts fartstid i slavefarten var langt mer omfattende enn man tidligere antok. Ved gjentatte reiser til Gullkysten og De vestindiske øyer bygget Allewelt opp en karriere som siden kulminerte i kinafarten. Sannsynligvis betyr det at skipperhuset på Merdø ble anskaffet for penger Allewelt tjente i slavekompaniets tjeneste.
Ingvild Velure
En bemerkelsesverdig karriere - og klærne som ledsaget den
Som kontrast til foregående artikkel har jubileumsåret også gitt anledning til å markere det multietniske fellesskapet som preger Arendal tre århundrer senere. I utstillingen «Stolt og staselig» viser KUBEN frem byens mangfold av drakter fra gammel og ny tid. Én av kjolene fra denne utstillingen er spesielt godt dokumentert, både ved arkiver og andre gjenstander, og med dette utgangspunktet forteller Velure om Ingertha Sviggums bemerkelsesverdige karriere og klærne som ledsaget den.
Anne Klippenvåg Pettersen
Jakten på KUBENs første museumsgjenstand
Et jubileum handler om tid som har gått og institusjoner som har bestått, og i den sammenheng er museenes egne samlinger helt essensielle for å kunne forstå og dokumentere det tidsrommet som skal markeres. Samlingene til det som en gang het Arendal Skoles offentlige Bibliothek og Museum, har eksistert lenge. Men hva begynte det hele med? Anne Klippenvåg Pettersen har latt seg forvirre i jakten på den første gjenstanden som ble innlemmet i våre samlinger.
Marianne Eldorhagen
Lykkelig som liten - arkeologisamlingen på KUBEN og hvordan den ble til
Marianne Eldorhagen ha også sett tilbake på historien til Arendals museum. I sin artikkel forteller hun om hvordan museet bygget opp en arkeologisk samling i århundret etter 1832, dels ved iherdig og interessert innsats fra sentrale aktører, men også ved løpende og omfattende kontakt med eksterne fagmiljøer. Resultatet av denne innsatsen er absolutt noe å juble for.
Nils Martinius Justvik
Et hundreårsjubileum - første norgesmesterskap på ski på Agder
Selv om byjubilantene er spesielt høylytte i år, kan man også trekke frem andre milepæler. For 100 år siden ble det 15. hovedlandsrennet (NM) på ski arrangert i Songe og Risør. Justvik ser nærmere på hvordan organiseringen av skiidrett foregikk i Aust-Agder, og hvordan det kunne ha seg at ski-NM havnet her i 1923. Dertil kan vi lese om selve arrangementene – hopprenn i Songebakken med kronprins Olav som en av deltakerne og de to langrennsøvelsene i en trasé fra Akland i retning Vegårshei. I mai 2023 markerte artikkelforfatteren jubileet ved å følge den samme løypa i Vegårsheis skoger.
Redaksjonen har i 2023 bestått av Kristoffer Vadum (redaktør), Håkon Haugland og Kyrre Thorsnes fra KUBEN, Olav Haugsevje fra Grimstad bys museer, Maria Björkroth fra Setesdalsmuseet, og Inger Marie Holm-Olsen fra Aust-Agder museums- og arkivlag.