Da bønder fra ei skogsbygd ble redere

Av Johnny Østreim mastergrad i historie fra UiA og er leder for Froland historielag. Agderposten, 2. mars 2019.

I desember 2018 ble flere seilskutearkiver fra Aust-Agder innlemmet i Norges dokumentarv. Dermed fikk de UNESCO-status som spesielt verneverdige kilder til norsk sjøfartshistorie. Blant disse arkivene finner vi også de kommunale ligningskladdene for Froland kommune.

Det kan sikkert synes underlig at ligningskladdene fra en innlandskommune som Froland skal løftes frem som kilder til Agders sjøfartshistorie. For å forstå dette må vi gå tilbake til den sterke veksten i skipsfarten som fant sted fra og med 1820-årene. Bakgrunnen for dette var dels at Norge klarte å etablere nye handelsavtaler med Sverige, og at Storbritannia godtok at Norge på grunn av mellomriksloven av 1827 kunne frakte svensk trelast fra svenske havner til Storbritannia. Det virkelige løftet for norsk skipsfart kom imidlertid da den britiske navigasjonsakten ble opphevet i 1850, og frihandel ble innført. I perioden 1835–1875 ble den norske handelsflåten nidoblet. Veksten var sterkest i Nedenes amt, og i 1850 var Arendal Norges største sjøfartsby.

At også Froland fikk del i dette skipsfartseventyret har sammenheng med organiseringen av rederinæringen i Norge. Ifølge lov om sjøfarten av 1860 var hvert enkelt skip som ble bygget ett rederi. I den forstand var alle partseiere å anse som redere, enten de hadde en eller flere parter i skipet. I amtmannsberetningen for Nedenes i perioden 1861–1865 står det at ”skipsrederi bliver nu meer og meer almindeligt.” Det var ikke lenger bare bybefolkningen og skipperne som var redere. Flere bønder leverte tømmer til verftene på kysten og fikk eierandeler i skipsbyggmesternes skuter som betaling. I Froland var det mange bønder som ble redere i årene mellom 1850 og 1905. De leverte tømmer og skipsvirke til flere av skipsverftene på kysten, blant annet i Vikkilen, Grefstad, Natvig, Bratteklev og Saltrød. På det meste var det 40 redere i Froland. I barken Bjørnetraa var over halvparten av partseierne frolandsbønder de første årene etter at skuten ble bygget i 1867.

Nye perspektiver
De siste årene er det gjort en del forskning på skipsbygging og rederivirksomhet langs kysten av Aust-Agder i form av hovedoppgaver/masteroppgaver og faglige artikler. Flere norske faghistorikere, lokalhistorikere og journalister har også publisert bøker og artikler om emnet. Det er imidlertid gjort lite helhetlig forskning på innlandsbøndenes rolle som skipsredere. Her er det derfor duket for mye spennende nybrottsarbeid.

Kildene tegner et sprikende bilde av frolendingenes bedrifter på dette området. Ikke minst kan folketellingene gi inntrykk av at fenomenet var mye lavere enn det i virkeligheten var. I folketellingen fra 1875 er 19 frolendinger omtalt som ”skipsreder”. Men her må en huske at de gamle folketellingene ofte er mangelfulle. Skal en tro folketellingene for 1865 og 1900 vil en forledes til å tro at det ikke fantes redere i Froland på disse tidspunktene. Dette korrigeres imidlertid dersom man undersøker saken med utgangspunkt i ligningskladdene. Som korreks til folketellingene, viser ligningskladdene at det fortsatt var 14 redere i kommunen i 1900. Antallet hadde gått ned siden 1875, men historien var på ingen måte over.

I diverse gårdsarkiver, forretningsarkiver og fartøysarkiver kan man finne informasjon om skipsbyggingen på verftene, men også om bøndene som leverte tømmer dit. Her kan man også se oversikter over hvor mange parter den enkelte hadde i et bestemt skip. Men selv om dette er verdifull informasjon, har også disse kildene har sine begrensninger. Opplysningene varierer sterkt fra skip til skip, og ofte beskriver kildene en svært begrenset periode av et skipsverfts historie. Skal man derfor kunne fastslå et eksakt antall skipsredere i Froland, er man helt avhengig av de kommunale ligningskladdene. Her kan man følge utviklingen år for år.

Potent kildemateriale
I de kommunale arkivene på KUBEN er det egentlig to ulike typer ligningsmateriale som kaster lys over frolendingenes sjøfartshistorie. Vi er ikke her så interessert i det materialet som redegjør for hvor mye innbyggerne faktisk endte opp med å betale i skatt. Dette finner vi i de såkalte ligningsprotokollene. Langt mer interessante er de mer ustrukturerte ligningskladdene. Som grunnlagsmateriale for kommunens beregning av skatt gir ligningskladdene nemlig opplysninger om den økonomiske aktiviteten som lå til grunn for skattleggingen. De forteller hvor innbyggerne – deriblant rederbøndene – fikk sine verdier og inntekter fra. For Frolands vedkommende går dette materialet tilbake til 1883.

Ligningskladdene forteller ikke bare om antallet skipsredere og om verdier og inntekter fra skipsparter. Vi kan også finne ut hvordan kjønnsfordelingen var mellom skipsrederne. Da antallet skipsredere i Froland nådde høydepunktet, var åtte av rederne kvinner. Kvinneandelen blant rederne varierte en del utover 1890-årene, men i årene 1904–05 var omkring halvparten av frolandsrederne kvinner. Dette hadde i de aller fleste tilfeller sammenheng med at kvinnene hadde arvet skipspartene etter sine avdøde ektemenn.

Et annet interessant forhold er den geografiske fordelingen blant skipsrederne over tid. Ligningskladdene er delt inn etter de til enhver tid gjeldende skolekretsene. Dersom man for eksempel sammenligner folketellingen fra 1875 med ligningskladdene fra 1889 og 1900, vil vi se en utvikling hvor stadig færre skipsredere var bosatt på gårdene langs den nedre delen av Nidelva. I de øvre delene av Nidelva og i kretsene langs sidevassdragene var det derimot en markert økning i antallet skipsredere fra og med 1880-årene. Her ser vi en sammenheng med at skogen ute ved kysten og i de nedre delene av Froland var uthogd. Dessuten bidro den omfattende veibyggingen i 1870- og 80-årene til at stadig flere gårder fikk en mer sentral beliggenhet og enklere fremkomst til skipsverftene på kysten.

Bankkrakk og verdenskrig
Ligningskladdene viser at det var 33 skipsredere i Froland i 1886. Det var det samme året som bankkrakket rammet Arendal. Året etter var det fremdeles 32 redere i kommunen. Forklaringen på dette kan vi langt på vei finne ved å summere opp ligningsverdiene i ligningskladdene. En del redere ved kysten hadde nemlig mesteparten av sine verdier i skipsparter og gikk siden konkurs. Dette gjaldt blant annet den korresponderende rederen i barken Bøylesta, Niels Aanonsen, som var bosatt på Frydentopp i Barbu. Frolendingenes verdier i skipsparter utgjorde derimot en meget liten andel av den totale formuen. Deres verdier kom i første rekke fra jord og skog, dernest fra hus, løsøre og kapital.

Ligningskladdene viser dessuten at frolendingene i 1889 hadde en samlet gjeld på omkring 560.000 kroner, mens den totale formuen lå på 4,1 millioner kroner. På denne måten bidrar ligningskladdene til å forklare hvorfor svært mange frolendinger kom seg bedre gjennom den økonomiske krisen i 1880-årene enn mange andre i arendalsdistriktet. Antallet redere i Froland sank ikke etter 1886. Tvert imot nådde fenomenet et høydepunkt i 1889, med hele 40 redere. Først utover 1890-tallet gikk antallet ned. I 1906 var frolendingenes tid som skipsredere definitivt over.

Selv om frolendingenes tid som partseiere i seilskip etter hvert tok slutt, hadde mange fortsatt en tilknytning til sjøfarten. Mange frolendinger har gjennom århundrene blitt sjømenn. Tiden under første verdenskrig var også en spekulasjonstid. Det ser vi ikke minst ved frolendingenes kjøp og salg av dampskipsaksjer. I 1916 hadde hele 25 frolendinger aksjer i dampskip. Ligningskladdene for denne perioden inneholder mer informasjon enn tidligere. En svakhet ved ligningskladdene fra 1880- og 90-årene er at det ikke står oppgitt hvor mange parter frolendingene hadde eller i hvilke skip de var investert. Slik informasjon finner vi derimot ofte i ligningskladdene fra første verdenskrig, selv om linjen ikke følges konsekvent.

Ligningskladdene for perioden 1883– 1920 forteller også mye om samfunnsutviklingen og fremveksten av nye næringer. På slutten av 1800-tallet var de aller fleste frolendinger fremdeles tilknyttet primærnæringene. Omkring første verdenskrig hadde dette bildet endret seg, og det ble nå operert med yrkestitler for hver person. Også dette er verdifulle data når vi skal undersøke hvem damp skipsaksjonærene var.

En maritim innlandskommune
Selv om Froland er en innlandskommune, har Nidelva, naturressursene og andre økonomiske forhold gitt kommunen en sterk tilknytning til havet. Skal vi forske på dette temaet, utgjør de kommunale ligningskladdene et godt utgangspunkt. I svært mange tilfeller kommer en heller ikke utenom dem dersom en ønsker eksakte data, slik som antall skipsredere over tid. Ligningskladdene er derfor relevante og viktige kilder til norsk sjøfartshistorie.

Kilder
Johnny Østreim: Look to Froland. Masteroppgave i historie. Universitetet i Agder 2018.
KUBEN: Arkiv KA0919-310 – Froland kommune, ligningskladder 1883–1939.