Kristiansandsskipet som ble bølgebryter på D-dagen

Av Thea Eriksen, historiker og museumsformidler ved Vest-Agder-museet.
Agderposten 7. februar 2020.

I løpet av andre verdenskrig opplevde mange norske skip å seile på krigshavet for eksil-regjeringens rederi, Nortraship. Et av disse skipene var fra Kristiansand, og het D/S Sirehei. Skipet og mannskapet om bord opplevde mye i løpet av krigsårene, og skipet kom aldri tilbake til Norge. 

I år er det 80 år siden Norge ble okkupert 9. april 1940, og 75 år siden landet vårt atter en gang ble frigjort 8. mai 1945. Mange norske skip deltok på den allierte siden i andre verdenskrig, og mange nordmenn mistet livet om bord på disse «1000 norsk skipene» som sto midt i skuddlinjen. Kristiansandsskipet Sirehei, med kaptein Sigurd Mathis Bjelland fra Vestre Moland som kaptein, seilte gjennom andre verdenskrig og endte opp med å bli brukt som bølgebryter av de allierte under invasjonen av Normandie i forbindelse med den såkalte D-dagen 6. juni 1944. Dette er historien om D/S Sirehei.

Dampskipet Sirehei ble bygget på verftet J.L. Thompson & Sons i 1907. Dette britiske verftet skulle, et par år senere, under andre verdenskrig bygge mange av de kjente Liberty-skipene. D/S Sirehei ble solgt til Porsgrunnsrederiet A/S Borgestad, og fikk navnet D/S Bratsberg. Dampskipet var på hele 6.650 dødvekttonn, lengden var på 345.9 inches og hadde en fart på 9 knop. Det var en dampmaskin om bord av typen «triple 3 cyl». Skipet ble 1. januar 1935 kjøpt opp av Kristiansandsrederiet Langfeldt, og det var da skipet fikk sitt navn Sirehei. Langfeldt kjøpte skipet for en sum av 200 000 kr.

Under Langfeldt rederiet ble dampskipet satt i fart med malm mellom Narvik og kontinentet og England. Skipet passet bra til denne farten og lasten ettersom skipet hadde forholdvis store luker. Men problemer med kjelen og maskineriet ble stadig bemerket av rederiet – «vi hadde i løpet av den tiden vi hadde skipet nesten bestandig noe trøbbel med kjelene ved at disse begynte å lekke». Kjelene ble siden skiftet ut av Nortraship i løpet av andre verdenskrig.  

9. april 1940 – en ny hverdag for skipet og mannskapet

9. april 1940 ble og forblir et skille i Norges historie. Landet ble okkupert og skipsfarten ble satt i en helt spesiell situasjon. Norge hadde på dette tidspunktet verdens fjerde største handelsflåte og var dermed et viktig strategisk mål for de krigende parter. Selv om det ble gjort flere forsøk på å få alle de 1000 norske skipene som befant seg ute på det åpne hav til å returnere til Norge og tilkomme aksemaktene, viste det seg at norske skip med deres kapteiner ikke var villige til å seile for «fienden». Omkring 1000 norske skip meldte seg inn i det nyetablerte statseide storrederiet Nortraship.

D/S Sirehei var på vei fra USA til Frankrike da Norge ble okkupert, 9. april 1940. Kapteinen om bord, Sigurd Mathis Bjelland fra Vestre Moland, dirigerte skipet til Reykjavik for å avvente nærmere ordre. Han fikk raskt beskjed fra Nortraship at skipet skulle innlemmes i dette nye rederiet. Dermed mistet Langfeldt rederiet, som satt igjen i det nå okkuperte Norge, styringen over skipet sitt. Skipet ble raskt satt i fart for Nortraship og de allierte.

Senkningen av RMS Lancastria

Ikke lenge etter at skipet ble satt i fart for Nortraship på krigshavet, ble mannskapet vitne til krigens råskap. Tidlig i juni 1940 ble det klart at Frankrike ikke lengre kunne holde tilbake aksemaktenes krefter, og alt av britisk personell og soldater måtte evakueres for å ikke gå tapt. Evakueringen av Dunkerque 4. juni ble kanskje den aller mest dramatiske hendelsen denne måneden, men ikke den eneste.

D/S Sirehei var i konvoi og mannskapet fikk med egne øyne se troppeskipet RMS Lancastria bli bombet av tyske bombefly 17. juni. Skipet hadde hjulpet til med evakueringen av Frankrike og hadde om bord flere tusen britiske soldater. Senkningen ble i etterkant sagt å være «the largest single-ship loss of life in British maritime history». Flere tusen mennesker mistet livet og det må nok ha vært svært dramatisk for de skipene som befant seg rundt det synkende skipet.

Kaptein Bjelland tok dagen etter, 18. juni, sammen med resten av mannskapet beslutningen om å dra videre til England. Ferden over var farlig, men skipet kom i havn og ble registrert som det 184. flyktningskipet fra Frankrike.

Over Atlanterhavet i storm

Havnene skipet skulle besøke ble mange og spredt over store geografiske områder i løpet av verdenskrigen. Skipet ble blant annet sendt til Malta, som i krigsårene var særlig utsatt for angrep. Konvoiene som gikk hit ble kalt for «selvmords-konvoiene» ettersom sjansen for å miste hele mannskapet i angrep var svært store. D/S Sirehei klarte seg gjennom alle sine konvoier og gjennom alle de farlige krigsfarvannene.

Skipet gikk også over Atlanterhavet i løpet av krigsårene. Ikke bare var det farlig å seile her på grunnet flokker av ubåter, men også vær og vind som kunne være en like stor fiende for sjøfolkene. Matros Kristian H.B Jensen fortalte i bladet «Krigsseileren» i 1993 om hans halvår om bord på D/S Sirehei i 1942. Skipet skulle over Atlanteren, og møtte særskilt dårlig vær før juletider 1942. Flere av sjøfolkene om bord ble blant annet skadet da skipet kom inn i en stor storm. Flere ganger mistet skipet konvoien, men fant den igjen den påfølgende dagen.

Skipet ankom St. Johns på Newfoundland julaften 1942 og det be arrangert feiringer om bord. Kokken lagde laks, ribbe og det ble servert bløtkake. Nyttårsaften tilbragte store deler av mannskapet på dansestedet «Bella Vista». Her var tradisjonen å kysse en av jentene ved slaget midnatt, noe Jensen benytt seg av.

Bølgebryter i Normandie

Krigen gikk sakte men sikkert mot slutten og D/S Sirehei fikk i 1944 være med på en av de historiske hendelsene som skulle være med på å ende verdenskrigen. 6. juni 1944 ble skipet kommandert til Normandie. D-dagen var i gang og allierte tropper skulle gå i land på franske strender. 7. juni nærmet skipet seg strendene, og fikk en helt spesiell beskjed.

På grunn av sterke strømmer og mye bølger ble det nødvendig å senke flere skip som bølgebrytere og provisoriske moloer, slik at de allierte skulle få i land det utstyret de trengte til å ta over Frankrike. D/S Sirehei ble ett av disse skipene som skulle fungere som bølgebryter. Kaptein Bjelland fikk beskjed om å samle sammen alt av viktige ting og papirer om bord og forlate skipet sammen med resten av mannskapet. Kapteinen som i flere år hadde hatt kommando over skipet ønsket ikke å forlate skipet og ba om å få stå om bord helt til skipet skulle synkes. Han og en del andre i mannskapet fikk viljen sin, og fikk føre skipet helt inn på stranden.

Det ble plassert sprengstoff om bord av britisk personell. Skipet ble senket som det 13. skipet i en rekke på 16 skip på landgangsstedet, som av allierte styrker fikk tilnavnet, Gold. Kaptein Bjelland og hans mannskap fikk i ettertid ros. De hadde vist mot og vilje til å hjelpe de allierte styrkene ved å føre skipet helt inn til stranden.

D/S Sirehei var uten tvil, sammen med de andre senkede skipene, til stor hjelp. Og ett år senere var andre verdenskrig over. Kaptein Bjelland fra Vestre Moland fortsatte som kaptein på andre skip til krigen var over. D/S Sirehei ble hevet fra havets bunn i 1947, og skulle repareres for videre bruk. På vei til verftet som hadde fått oppgaven med å sette skipet i stand, strandet skipet nok en gang og det ble ikke sett noe annen løsning enn å kondemnere skipet.

Kilder
Langfeldt, Jan Andreas: Et liv i shipping. Kristiansand 1980.
www.krigsseilerregisteret.no
www.warsailors.com
Krigsseileren nr. 2, 1993.