Polarhelten som forsvant

Yngve Schulstad Kristensen arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN. Fædrelandsvennen 24. desember 2020.

Lille julaften 1927 forsvant flyet «The Dawn» utenfor Canadas østkyst. Om bord var flyver og eventyrer Oskar Omdal fra Kristiansand. Skomakersønnen var på 1920-tallet en berømt skikkelse og en av Roald Amundsens mest trofaste menn. I dag er han nærmest glemt. 

Skomakersønnen som ble flypioner
Oskar Omdal ble født i Kristiansand 11. oktober 1895. Han vokste opp i Skippergata 92. i Kvadraturen hvor faren John O. Omdal hadde eget skomakerverksted. Oskar var eldst og eneste gutt i en barneflokk på fire. Både faren og moren Marta kom begge fra Hægeland. De hadde søkt seg til byen hvor arbeidsmulighetene var bedre. Da Oskar var 12 år døde moren av tuberkulose. Faren skulle senere gifte seg på nytt og familien bosatte seg i mer landlige strøk på Ve i Tveit. I nærheten av der Kjevik lufthavn ble anlagt noen tiår senere.

Oskar var teknisk begavet og hadde ingen planer om å følge i farens fotspor. Som ung mann forlot han derfor hjembyen for å gå på Porsgrunn tekniske skole. Sommeren 1916 ble han elev ved Marinens nyetablerte flymekanikerskole. Etter fullført utdanning søkte han seg inn som elev ved Marinens flyskole i Horten. Han fikk flysertifikat i 1919 og året etter ble han ansatt i flyselskapet A/S Aero. Selskapet var eid av Henrik Ibsens barnebarn, flyveren Tancred Ibsen.

Landets første flyrute
I begynnelsen av juni 1920 fløy Ibsen og Omdal den første charterflyvningen mellom Kristiania og Kristiansand. På oppdrag fra avisen Nationen fløy de 1 500 dagsferske eksemplarer med «Nationen», samt to passasjerer til Omdals hjemby. Turen ble gjennomført i ruskevær og tok 1 time og 35 minutter. Ruten ble senere gjentatt noen uker senere. Nationen omtalte det som landets første flyrute for post- og passasjerer.

Mens Ibsen la flykarrieren på hylla for å satse på filmproduksjon, ble Omdal værende i luften. I august 1920 ble han engasjert av Det Norske Luftfartsrederi. Han skulle fly den første passasjerflyruten fra Stavanger via Haugesund til Bergen. Sjøflyruten ble kortvarig. Allerede etter få måneders drift ble både ruten og flyselskapet lagt ned. Det var ikke økonomisk lønnsomt å drive flyrute i Norge uten statsstøtte.

På vingene med Roald Amundsen
Det skulle imidlertid dukke opp nye muligheter for den unge eventyreren fra Kristiansand. I 1921 hadde Roald Amundsen og polarskuta «Maud» ankret opp i Seattle etter flere års drift gjennom Nordøstpassasjen. Amundsen var lei av livet om bord og ønsket å ta en snarvei til det uoppdagede Nordpolen. Han mente dette lettest kunne gjøres med fly.

Amundsen hadde allerede i 1914 skaffet seg flysertifikat som den første norske sivilist. Men noen særlig flyerfaring hadde han ikke. Han var derfor på jakt etter en uredd flyver. Omdal var på dette tidspunktet engasjert ved Marinens flyvebåtstasjon i Kristiansand. Omdal var som alltid eventyrlysten og kontaktet polarheltens bror og forretningsfører, Leon Amundsen.

I et brev datert 13. august 1921 tilbød han sine tjenester. «Jeg såfremt betingelsene er antagelige er villig til at medfølge Herr Roald Amundsens Nordpolekspedition som flyver og kan eventuelt ogsaa tjenestegjøre som motormaskinist». Brødrene Amundsen likte sørlendingens pågangsmot og engasjerte han til den kommende Nordpolflyvningen.

Til USA med polarhelten
I mars 1922 forlot Oskar Omdal og Roald Amundsen Norge med Amerikabåten «Stavangerfjord». Turen ble starten på et samarbeid som skulle vare livet ut. Fremme i New York skaffet Amundsen en Junkers-Larsen JL-6 maskin som skulle flys fra New York til Seattle. Her hadde «Maud»-ekspedisjonen base. På vei til Seattle fikk flyet motor-stopp og Omdal måtte nødlande på en åker i Pennsylvania. Besetningen slapp fra ulykken uten skader, men flyet ble totalvrak. Et nytt fly måtte derfor bestilles. Delene ble sendt med tog til Seattle, og videre med båt til Alaska.

Mens polarskuta «Maud» startet en ny ekspedisjon høsten 1922, ble Omdal og Amundsen værende i Alaska. De etablerte et vinterkvarter, «Maudheim», i landsbyen Wainwright. Omdal var nevenyttig og stod for det meste av arbeidet med hytta, som rommet både spisestue, kjøkken og to soverom. Amundsen var kjent for å ryke uklar med folk, men han var godt fornøyd med den 23 år yngre sørlendingen. Med sin særegne ortografi noterte han i dagboka: «O ær helt ijennem sjikket får dette fåretagne: innsiktsfull, arbeidsåm, åmhygli å meget behagli i åmgang».

Overvintring i Alaska
I november 1922 forlot Amundsen «Maudheim», mens Omdal overvintret alene for å klargjøre Nordpol-flyet. I mai året etter var Amundsen tilbake. Planen var å fly fra Alaska over polpunktet til Svalbard. Flere anså ferden som dumdristig, da ingen tidligere hadde flydd over disse enorme islagte og ukjente områdene. Noen polarferd ble det heller ikke. Under en prøveflyvning 11. mai 1923 ble flyet skadet under landing på isen. Selv om flyet ble reparert, innså Amundsen at det var for spinkelt for langdistanseflygning i arktiske strøk.

Amundsens dårlige økonomi gjorde det umulig å få til en ny flyekspedisjon til Nordpolen. Kostbare flykjøp og utgiftene til den flerårige «Maud-ekspedisjonen» hadde tært på polfarerens finanser. En rik amerikaner skulle imidlertid bli redningen. Millionærsønnen Lincoln Ellsworth tilbød Amundsen økonomisk støtte til en ny flytur, mot at han selv fikk delta på ekspedisjonen.

Landing i isødet
Den 21. mai 1925 forlot sjøflyene «N24» og «N25» Ny-Ålesund på Svalbard med kurs for Nordpolen. Oskar Omdal var med som mekaniker og satt i «N24» sammen med Ellsworth og Leif Dietrichson. I «N25» satt Amundsen, Hjalmar Riiser-Larsen og den tyske mekanikeren Karl Feucht fra flyprodusenten Dornier.

Etter vel 8 timer i luften bestemte Amundsen at «N25» skulle lande for å beregne posisjonen. «N24» fulgte etter og landet i en råk i isen. Etter landingen kunne Omdal konstatere at «N24» tok inn vann og at en av flyets to motorer var ødelagt. Flyet var ubrukelig og «N25» var heller ikke å se i den islagte horisonten. De befant seg på 87° 44' nord, 251 kilometer fra det egentlige målet. Situasjonen var alt annet enn lys.

Først etter et døgn fikk mannskapet på de to flyene øye på hverandre. Ellsworth, Dietrichson og Omdal ga seg ut på en farefull tur over den uberegnelige drivisen for å komme fram til mannskapet på «N25». På ferden falt både Omdal og Dietrichson i det iskalde vannet. Det var med nød og neppe at Ellsworth klarte å redde de to nordmennene.

Redningen lå i fotsålene
Da ekspedisjonen endelig var samlet, ble det bestemt at de skulle prioritere å få «N25» i lufta. Planen var å fly tilbake til Svalbard. På knappe matrasjoner og med primitive redskaper begynte ekspedisjonsmedlemmene å klargjøre flukten tilbake til sivilisasjonen. Flyet måtte repareres og en 400 meter lang rullebane måtte ryddes på isen. All snømåkingen og ishakkingen tæret på kreftene. De var i ferd med å gi opp da skomakersønnen fra Kristiansand kom opp med ideen som skulle bli deres redning. Omdals forslag var å tråkke snøen hard med skoene. Det ville spare både tid og krefter.

Etter flere dager med banetråkking var det klart for retretten. Kun det mest nødvendige ble brakt med i flyet. Den 15. juni presset mannskapet seg sammen i «N25», og med Hjalmar Riiser-Larsen bak spakene klarte de på mirakuløst vis å komme seg i lufta. Etter åtte timers ferd landet «N25» i havet på nordkysten av Nordaustlandet på Svalbard. Der ble de plukket opp av fangstskuta «Sjøliv» som tilfeldigvis passerte på vei til fangstfeltet. Kapteinen utsatte sine fangstplaner og brakte ekspedisjonen tilbake til Ny-Ålesund.

Selv om ekspedisjonen ikke lyktes i å nå Nordpolen, ble deltakerne feiret som helter da de ankom Oslo 5. juli 1925. Nærmere 50 000 mennesker og et hav av småbåter møtte frem da «N25» fløy inn og landet ved Bygdøy. Flybåten la til ved Honnørbryggen og de seks ekspedisjonsmedlemmene ble feiret, før turen gikk videre i triumf opp til mottakelse og middag på Slottet.

Til Nordpolen med luftskipet «Norge»
Verken Amundsen eller Omdal hadde gitt opp håpet om å nå Nordpolen. I et avisintervju etter hjemkomsten uttalte Omdal optimistisk: «Til Nordpolen skal vi, om vi saa skal flyve paa et vaskebret». Året etter den mislykkede flyturen skulle Amundsen endelig erobre Nordpolen fra luften.

Like over midnatt 12. mai 1926 nådde ekspedisjonen "Amundsen - Ellsworth - Nobile Transpolar Flight" 90 grader nord med luftskipet «Norge». Altmuligmannen Oskar Omdal var en selvskrevet del av besetningen på 16 mann, der han hadde ansvar for en av luftskipets tre motorer. Turen over polpunktet gikk fra Ny-Ålesund til landsbyen Teller i Alaska. Da de passerte Alaskas nordkyst, kunne Omdal og Amundsen se hytta «Maudheim», der de hadde oppholdt seg tre år tidligere. Vel hjemme i Norge ble de norske Nordpolfarerne hyllet som helter.

I hjembyen Kristiansand fikk Oskar Omdal en storslagen mottakelse da han ankom den feststemte byen 29. juli 1926. Nærmere 4 000 mennesker og byens øvrighet var møtt frem for å hylle polarhelten. I en tale oppsummerte kaptein Einar Keim hvilken betydning den unge flyveren hadde hatt. «Alle vet vi hvad Omdal har været for Roald Amundsen, hvilken uvurderlig hjælp han har ydet ham gjennem mange aars trofast venskap og arbeide.»

Nye luftfartseventyr i USA
«Norge-ekspedisjonen» ble en ny døråpner for Omdal. Høsten 1927 ble han invitert til USA av sin gode venn fra Tveit, flyveren Bernt Balchen. Balchen skulle bistå den amerikanske polfareren Richard E. Byrd med å planlegge en Sydpolekspedisjon. Byrd ønsket å bli den første til å fly over Sydpolen.

Omdal fikk innvilget to års permisjon fra stillingen som fastlønnet flyverløytnant i Marinen. Målet med USA-turen var å bli reserveflyver i Byrds planlagte Antarktis-ekspedisjon. I påvente av ekspedisjonen fikk Omdal seg jobb på flyfabrikken Fokker i New Jersey. Omdal var en rastløs sjel og begynte etter få måneder i jobben å se seg om etter mer spennende oppdrag.

Året 1927 var det store luftfartsåret i USA. Sommeren 1927 ble Charles Lindbergh den første som krysset Atlanterhavet alene med fly. Bragden skapte luftfartsfeber og flere flyvere kjempet om berømmelse ved å prøve og sette nye rekorder i luften. En som ble bitt av «luftfartsbasillen» var den 35 år gamle eiendomsmegleren Frances Wilson Grayson, bosatt i New York. Hun ønsket å bli den første kvinnen til å fly over Atlanterhavet.

Med støtte fra en rik dansk-gift amerikaner gikk Grayson til anskaffelse av et Sikorsky S-36 amfibiefly, som hun døpte «The Dawn». Planen var å fly non-stop fra Newfoundland til København. Problemet var at hun ikke hadde noen pilot. Hennes førstevalg hadde trukket seg fra oppdraget da han mente det var for risikabelt. En som ikke var redd for risiko var Oskar Omdal. Dette til tross for at kameraten Bernt Balchen prøvde å overbevise han om at både flyet og årstiden var dårlig egnet for langdistanseflygning.

Den fatale desemberdagen
Lille julaften 1927 klokken 17:07 tok «The Dawn» av fra Roosevelt Field på Long Island. Ombord var Omdal, Grayson, en navigatør og en radiooperatør. Flyet skulle mellomlande i Harbour Grace på Newfoundland før turen over Atlanterhavet. Så langt kom flyet aldri. «The Dawn» ble sist sett av den amerikanske kystvakten utenfor Cape Cod to timer etter avgang. Det var dårlig vær i området og da flyet ikke dukket opp på Newfoundland, ble det igangsatt en storstilt leteaksjon som varte i flere dager. Men «The Dawn» og besetningen var sporløst forsvunnet.

Mens leteaksjonen pågikk og håpet svant, ble Roald Amundsen intervjuet. Til den danske avisen Politiken sa han om Omdal. «Han er en av de få helt vakre karakterer, jeg har møtt i mitt liv, og han er en utmerket flyver, som var fullt på høide med den oppgaven han var satt til. Hvis det virkelig er gått galt, er det ikke fordi Omdal ikke var opgaven voksen, men fordi der må ha inntruffet ting, som ikke var til å forutse.»

Oskar Omdal ble bare 32 år gammel. Roald Amundsen skulle lide samme skjebne som sin trofaste følgesvenn et halvt år senere. I juni 1928 forsvant han og besetningen på flyet Latham 47 i et forsøk på å redde den italienske polfareren Umberto Nobile, som hadde havarert i Arktis med luftskipet «Italia». Verken Omdal eller Amundsen ble noen gang funnet og begge fikk havet som sitt siste hvilested.

Frem fra glemselen
I dag er Oskar Omdal nærmest glemt, og det finnes få spor etter han. To gater har fått hans navn, Oskar Omdals gate i Stavanger og Oskar Omdals terrasse på Hamresanden i Kristiansand. På Svalbard finnes Omdalkilen og i den kanadiske staten Ontario finnes det en innsjø som bærer navnet Omdahl Lake. Innsjøen fikk navnet i 1928, til minne om «The Dawn» tragedien året før.

Tidligere i år ble Oskar Omdal igjen aktuell da han kom under lupen til selveste Kripos. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø ba om bistand etter at de hadde kjøpt en sekstant som skulle ha tilhørt Omdal. Selger var enken etter en amerikansk polarsamler. Etuiet som sekstanten lå i bar Omdals signatur, årstallet 1925 og tallene 87° 44' 13. Tallene var identisk med breddegraden som Amundsens ekspedisjon med flyene N-24 og N-25 nådde under den mislykkede Nordpolturen i 1925.

Luftfartsmuseet ønsket å avklare om sekstanten virkelig hadde tilhørt polarhelten fra Kristiansand. Etuiet med håndskriften ble undersøkt av Kripos ved hjelp av optiske instrumenter i forskjellig belysning og bestråling. Kripos sammenlignet håndskriften på etuiet med brev skrevet av Omdal. De fant samsvar på skrifttrekk og konkluderte med at signaturen var ekte.

Hvordan sekstanten havnet hos samleren i USA er ikke avklart. Men det kan jo tenkes at Omdal gav den vekk eller solgte den mens han oppholdt seg i landet. Luftfartsmuseet planlegger nå å stille ut Omdals sekstant som en del av museets faste utstilling.

Kilder
Lindtveit, Torleif & Thoresen, Gunnar. På vingene over Norge. Bilder fra flyhistoriens barndom. 1980
Boman-Larsen, Tor. Roald Amundsen. En biografi. 1995
O`Brian, Keith. Fly Girls: How Five Daring Women Defied All Odds and Made Aviation History. 2018
Ellsworth, Lincoln: Hinsides horisonten, 1940
Balchen, Bernt: Kom nord med meg, 1958
Aviser: Nationen, Aftenposten, Fædrelandsvennen, Østlandsposten
https://nbl.snl.no/Oskar_Omdal
www.luftfartsmuseum.no