Zeppelin over Sørlandet

Terje Ellefsen, MA i Nordic Viking and Medieval Culture. Medarbeider ved Lillesand by- og sjøfartsmuseum. Agderposten 14. september 2023.

For drøye hundre år siden kom det rapporter om mystiske, fremmede luftskip som snoket rundt langs kysten vår. Norge var nøytralt mens verden sto i brann; første verdenskrig (1914–1918) pågikk utenfor våre grenser. Men akkurat som under vann, kan man ikke se grensene i luften.

Mennesket har trolig alltid lurt på hvordan det er å fly. Lenge før de flyvende, tyske «sigarene» snek seg rundt over Nordsjøen, hadde man begynt å bruke varme gasser for endelig å kunne oppleve verden ovenfra. Allerede i 1782 sendte brødrene Montgolfier en sau, en and og en hane 3 km av gårde med varmluftballong, og året etter var det menneskets tur. Mange eksperimenterte med forskjellige former på ballongene og etterhvert prøvde man å påvirke fremdriften med flaksende vinger, snurrende propeller o.l. Dampmaskiner, elektriske generatorer og forbrenningsmotorer ble alle brukt som drivkraft.

Luftskipet slik vi kjenner det ble oppfunnet av grev Ferdinand von Zeppelin i Tyskland på slutten av 1800-tallet. Grevens etternavn ble etterhvert brukt som fellesnavn for alle luftskip. I 1910 startet Deutsche Luftschiffahrts-AG kommersiell flyvning med zeppelinere, men det skulle ikke vare lenge. I 1914 brøt første verdenskrig ut, noe som førte til stopp i den internasjonale luftskiptrafikken. Som følge av dette kom spesielt tyskerne til å benytte seg av zeppelinere på to nye måter: bombing og rekognosering.

Over the Hills and Far Away
Ved krigens utbrudd eksisterte ikke flybomber, så mannskapet slapp artillerigranater på fienden. Tyskland, Frankrike og Italia brukte luftskip ved fronten, men oppdaget raskt at det ikke var fornuftig. Siden zeppelinerne var fylt med hydrogen for å skape oppdrift, var de også sårbare. Fra 1915 begynte tyskerne å angripe England med bomberaid. Men selv om zeppelinerangrepene på bl.a. London fikk stor oppmerksomhet, hadde de liten reell effekt.
Det var derimot patruljering i Nordsjøen som var luftskipenes hovedaktivitet. De omlag 50 bomberaidene mot England var ingenting mot de nesten 1000 rekognoseringspatruljene marinens zeppelineravdeling utførte. Det hendte luftskipene drev av kurs, blant annet sto det 20. februar 1915 i Grimstad Adressetidende:

Zeppeliner havareret i Danmark.
Det tyske luftskib ‘L.3’ av Zeppelintypen maatte forleden gaa ned paa den danske Ø Fanø paa Grund av Maskinskade i alle tre Motorer. Skibets Chef, Kapteinløytnant Fritz, satte Ild paa det efter Landingen. Hele Besætningen, fire Officerer og 12 Underofficerer, er interneret.

Luftskip over Sørlandet
Det sto mye i norske aviser om bruken av zeppelinere til rekognosering og bombing i krigsårene. Snart kom det rapporter om luftskip i nærheten av Norge. Så langt sør i landet som vi befinner oss, er det ikke uventet at luftskipene nærmet seg. Allerede i det første krigsåret sto det 22. november i Norges Handels- og Sjøfartstidende at:

Fra Abelnes saaes igaar eftermiddag kl. 7.15 et luftskib over Listerfjord, kryssende mellem Hitterø og Listerlandet. Skibet viste to lys og gik til sine tider meget lavt. Det forsvandt en time senere i vestlig retning.

Også østfra kom det nyheter om mystiske luftfarkoster. 30. november samme år sto det i Fædrelandsvennen:

Natten til onsdag 25de november kl. 1 a 2 hørtes et luftskib at seile over Sanikedals-trakterne, ca. en halv mil ovenfor Kragerø. Det blev hørt baade paa Rinde, Bajos og Helle. Folk vaagnet ved at høre larm af motoren og enkelte trodde, det var tordenvejr som var i anmarsj. Men saa kom lysglimt fra dets lyskastere og oplyste stuer og soveværelser, saa man gjerne kunde læse i en bog. Man forstod nu, at det var et luftskib, som var ude. En kone paa Rinde skal ogsaa ha været oppe og set den. En mand som hørte larmen trodde at det tog veien sydover, mod Kragerø altsaa.

Akkurat dette tilfellet ble bestridt i senere nummer av avisen. Det må ha vært spennende, og kanskje litt skummelt, å se noe slikt sveve over seg i det nøytrale Norge. Det er flere eksempler på at observasjoner har blitt avkreftet i etterkant, så vi bør ikke stole blindt på alle rapporteringene. Vi tar med nok et eksempel, denne gang fra Fædrelandsvennen onsdag 22. mars 1916:

Anders Stallemo, Øvrebø, telefonerer idagmorges til «Fædrelandsvennen»:

Ved 9-tiden igaaraftes opdaget jeg og mine husfolk et luftskib, som stod stille ret over mit hus. Det befandt sig i en høide af godt og vel 100 meter. Luftskibet var sterkt oplyst. Det var klar himmel og forholdsvis lyst, saa enhver feiltagelse var udelukket. Luftskibets omrids kunde klart skjelnes.

Vi stod i nogen tid ude paa tunet 4-5 stykker og betragtet skibet. Vi kunde da tydelig se, naar folkene ombord bevæget sig frem og tilbage foran lysene. Ingen lyd hørtes og intet nationalt kjendemærke saaes.

Da det blev koldt at staa ude gik vi ind. Vi satte os ved vinduerne og betragtet skibet, som fremdeles holdt dørgende stille. Slig blev det staaende over gaarden en time. Det forsvandt først klokken 10. Det gik da i vestlig retning bortover mod Finsland.

De fleste luftskipsobservasjonene langs Sørlandskysten ser ut til å stamme fra den vestlige delen, men ikke utelukkende. I krigens siste år kunne for eksempel Agderposten 10. januar melde at Bergensdamperen «Capella» hadde observert et luftfartøy som «signaliserte med kulørte lys». Damperen befant seg da ved Borøya utenfor Lyngør, og man hadde blitt oppmerksom på noe som lå stille i luften og sendte lyssignaler:

Av de utsendte lyssignaler kunde han forstaa, at fartøiet laa stille og var i forbindelse med en aller anden station paa fastlandet. Motorduren fra luftskibet kunde kapteinen dog ikke høre, men det mente han maatte tilskrives, at der ved anledningen var frisk bris.

Hvem som eventuelt kommuniserte med luftskipet kan man bare spekulere om; noen innvirkning på krigens gang fikk det likevel neppe.

Luftskip over Lillesand
Også Lillesand ble besøkt av patruljerende luftskip. Som kilde her er brukt den konservative avisen Lillesands Tidende. Den startet opp tirsdag 13. august 1918 som en etterfølger av Lillesands Tilskuer, men ble siden utkonkurrert av Lillesands-Posten. Nøyere undersøkelser av Lillesands-Posten og Lillesands Tilskuer vil nok føre til flere luftskipobservasjoner tidligere under krigen; dette er mer for historiske spadestikk å regne. Allerede i første nummer rapporteres det nemlig om luftskip. Lillesand Tidende kunne tirsdag 13. august 1918 melde at:

En stor Zeppeliner passerte søndag formiddag Lillesand paa lang avstand. Den kom vestenfra og gik østover til tvers av Grimstad, vendte saa om og forsvandt i sydvestlig retning. Med en almindelig kikkert kunde man se gondolerne.

Neste observasjon sto på trykk tirsdag 27. august 1918; da var det en svært nysgjerrig zeppeliner som besøkte vår lille by:

Et luftskib over byen. Bruker i lang tid sit søklys.
Igaaraftes mellem kl. 10 og 11 hadde spadserende en liten oplevelse. Et luftskib kom over byen fra nordøst, flittig brukende sine projektører. Nogen dur av propellen hørtes ikke, kun søklys observertes. Luftskibet stoppet op paa den sydvestlige horisont, hvorfra det i længere tid sendte sine søkelys rundt omkring.

Etter dette er det slutt på zeppelinerobservasjonene her i området. Som kjent var krigen over i november 1918. Snart ble luftskip igjen en fredelig syssel, med transatlantisk trafikk helt frem til 1930-tallet. Da det kjente luftskip «Hindenburg» tok fyr 6. mai 1937 i New Jersey, fikk luftskiptrafikken seg en solid knekk. Zeppelinernes tidsalder var omme.

The Song Remains the Same
Men selv om luftskipene gikk av moten, fortsatte man både i krig og fred å kikke ned på andre land ved hjelp av stadig raskere fly, satelitter, og etter hvert små droner (som også brukes til krigføring som minibombefly i Ukraina). Man kan også dra paralleller til en konkret lokal situasjon. I sommer har det vært mange presseoppslag om ulovlig dronebruk under Arendalsuka, og muligheten luftskip ga til å rekognosere eller spionere på en til dels stillegående måte, er i så måte å betrakte som en forgjenger av dagens dronespionering.

Men i hvilken grad zeppelinernes tokt over Sørlandskysten var planlagte spionasjetokt eller en konsekvens av vær og vind, vet vi dessverre ikke. De gamle presseoppslagene peker i begge retninger. Under første verdenskrig hadde både den norske hæren og marinen egne flyavdelinger, men det var snakk om et svært lite antall maskiner. Pressen meldte ikke om noen avskjæringsforsøk utført av norske militærfly, og det totale antallet luftskipobservasjoner var heller ikke stort. Hvem zeppelinerne eventuelt har kommunisert med på land i Norge vet vi ikke, men at de krigførende maktene hadde spioner i nøytrale land, må vi regne med. Her har historikerne en jobb å gjøre!