Kaptein Crawfurds kodede dagbok

Av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar og historiker, KUBEN. Agderposten 7. desember 2024.

I desember 1843 forlot barken 17de Mai Arendal for å fange hval i Stillehavet. Ifølge dagboken til kaptein Crawfurd fra Grimstad ble det et to år langt tokt spekket med fyll, krangling og lite fangst.

I februar 1940 mottok Norsk sjøfartsmuseum i Oslo en gammel protokoll innpakket i et grått seilduksomslag. Protokollen pirret nysgjerrigheten til museets konservator, Thomas Hauge, som forstod han holdt en betydningsfull del av norsk hvalfangsthistorie i hendene. Protokollen viste seg å være dagboken til kaptein Fredrik Crawfurd, skrevet under Norges første hvalfangstekspedisjon til Stillehavet i årene 1843–1846.

Etter å ha undersøkt dagboken nærmere oppdaget han at flere avsnitt i boken var kryptert. Hauge klarte ikke selv å knekke kodene og spurte flere eksperter om hjelp. Flere prøvde uten hell. Også UDs chifferkontor gav opp. Det var en løytnant i Luftforsvarets overkommando som endelig knekket koden. Bak de underlige tegnene skjulte det seg en historie full av dramatikk. En historie om uvennskap, frykt og fulle franskmenn. Historien starter i Arendal på begynnelsen av 1840-tallet.

Nødhavn i Arendal
En stormfull høstdag i 1841 måtte den danske kapteinen Thomas Sødring søke nødhavn i Arendal med hvalfangstskipet Concordia, som var på vei til Stillehavet. Dette var Danmarks andre hvalfangsttokt til sydligere strøk. Under oppholdet ble han kjent med Arendalsreder Christian Stephansen, som straks fattet interesse for hvalfangst. Etter at Sødring forlot Arendal med retning fangstfeltene, fortsatte de to å brevveksle.

Stephansen innså raskt det økonomiske potensialet i hvalfangstindustrien. Hvalen hadde mange bruksområder. Hvalolje ble brukt til både belysning og smøring, mens den ettertraktede spermoljen fra spermasetthvalen var spesielt verdifull. Hvalbarder ble dessuten brukt i produkter som korsetter og paraplyer. Sødring delte sin ekspertise om utstyr og bemanning, og anbefalte å bruke erfarne styrmenn, inkludert franske, ettersom både Frankrike var blant de ledende hvalfangstnasjonene på den tiden.

Norges første hvalfangstekspedisjon til Stillehavet
Sommeren 1843 inviterte skipsreder Christian Stephansen til aksjetegning for Norges første hvalfangstekspedisjon til «Sydhavet» og hadde allerede klar briggen 17de Mai til formålet. I innbydelsen fremhevet han kaptein Sødrings suksessfulle tokt og understreket at også Norge trengte nye næringsveier.

Aksjesalget gikk raskt unna, og selskapet ble stiftet 8. september 1843. Stephansen sikret seg en fjerdedel av aksjene og ledet styret sammen med Arendalsrederne Emil Kallevig og N.B. Herlofson. Flere forretningsmenn fra Arendal, Christiania og andre kystbyer tegnet aksjer, blant dem var også den norske statsministeren i Stockholm, Fredrik Due.

Skotske aner
Den 28 år gamle Fredrik Crawfurd fra Grimstad ble utnevnt til kaptein for hvalfangstekspedisjonen. Han var anerkjent for sine ferdigheter som skipper og navigatør. Crawfurd, født på Næs Verk i Holt i 1815, var sønn av de skotske innvandrerne Thomas Crawfurd (1779–1850) og Ann Elisabeth Crawfurd (1779–1860). Familien hadde flyttet til Norge da faren fikk stilling som støperiekspert hos Jacob All på Næs Jernverk. Da Fredrik var 6 år gammel flyttet familien til Grimstad hvor faren begynte som kjøpmann. Fredrik valgte sjøen som levebrød og seilte som skipper allerede som 21-åring.

Fredrik Crawfurd var imidlertid ikke den eneste kapteinen om bord på 17de Mai. Skipsreder Stephansen hadde lyttet til råd fra den danske kaptein Sødring og bestemt seg for å hyre inn franske hvalfangere til ekspedisjonen. Høsten 1843 ankom den franske kapteinen Frederic Holmer Arendal for å bistå med utrustningen av ekspedisjonen. Han var engasjert som ekspedisjonens fiskerkaptein. I løpet av høsten ble 17de Mai omrigget til barkskip og klargjort på Stephansens eget verft.

Klart for ekspedisjon
Skipet forlot Arendal 21. desember 1843, med en besetning på 23 nordmenn, hovedsakelig fra Agder, samt franskmannen Holmer. 17de Mai stoppet i den engelske byen Portsmouth i begynnelsen av januar 1844. Herfra reiste kaptein Holmer til det som var ansett som Frankrikes viktigste hvalfangerby, Le Havre, for å skaffe utstyr og erfarne fangstmenn.

Den 24. januar 1844 forlot 17de Mai Portsmouth, og ekspedisjonen var offisielt i gang. Ombord var nå seks franske fangstmenn og en engelsk lege. Arbeidsoppgavene var klart fordelt. Kaptein Crawfurd hadde ansvaret for skipet og det norske mannskapet, mens kaptein Holmer skulle lede fangstarbeidet og de franske fangstmennene. Selv med en klar arbeidsfordeling tok det, ifølge kaptein Crawfurds dagbok, ikke lang tid før gnisninger oppsto mellom de to kapteinene. Uvennskapet skyldtes i hovedsak franskmannens alkoholvaner.

Full og rasende franskmann
I påsken 1844 oppstod en episode om bord som skremte kaptein Crawfurd. Under aftensmåltidet påskeaften var den franske kapteinen så beruset og rasende at han slo i stykker alt han kom over. Raseriet rammet også den norske styrmannen H. F. Bøckmann, som han truet med å vri halsen om på. Til slutt klarte de å roe ned den rasende franskmannen, som deretter trakk seg tilbake til sin kahytt. Gjennom døren kunne kaptein Crawfurd høre at franskmannen ladet sine pistoler. Heldigvis kom det ikke til noen ny konfrontasjon, selv om den berusede kapteinen høylytt slo fast at vennskapet mellom de to kapteinene nå var brutt.

Etter hendelsen påskeaften tok kaptein Crawfurd ingen sjanser. Han sørget for å ha en ladet pistol klar til bruk, samtidig som han begynte å føre sin egen dagbok med gotiske bokstaver i håp om at ingen av franskmennene skulle forstå innholdet. Fire dager etter opptrinnet beskrev Crawfurd den franske kapteinen slik i dagboken: «thi jeg kjender neppe et Menneske med slettere Characteer en han har, dertil er han en stor Løgner og en Praler, samt en Dranker.»

Den norske kapteinen begynte også å skjule noen av sine tanker i kodeskrift. Koden var basert på stenografisystemet utviklet av briten Isaac Pitman. I dagboken beskrev han blant annet den franske kapteinens drikkevaner og humørsvingninger. Ifølge Crawfurd kunne kaptein Holmer tidvis drikke en hel flaske Cognac om dagen.

Angret bittert
Et halvt år inn i toktet angret kaptein Crawfurd bittert på at han hadde tatt stillingen som kaptein på 17de Mai. I dagboken skrev han at livet var uutholdelig. «Jeg gruer hver gang jeg tænker paa vi har endnu tyve Maaneder igjen at flakke omkring paa Havet i selskab med Mennesker som jeg deels foragter, deels ei kan tale med».

Lite fangst ble det også. Dette til tross for at ekspedisjonen varte i over to år og besøkte flere av de kjente fangstområdene i Stillehavet. Ekspedisjonen var flere ganger innom Hawaii. De prøvde seg også på fangst ved Kamtsjatka ved Russlands østkyst.

Kaptein Crawfurd gav den franske kaptein Holmer og hans menn mye av skylden for det dårlige fangstutbytte. Den 31. mai 1846 skrev han i dagboken: «Havde det været Folk om bord som kunde og vilde Arbeide, havde vi uden Tvivl faaet 3 Fiske og kanske flere, men Holmer er et Afskum i enhver Henseende og derfor gaar det som det gaar».

Nytt forsøk
I juni 1846 var 17de Mai tilbake i Europa. Ekspedisjonen ankom Altona ved Hamburg, hvor fangsten ble solgt. Skipet nådde Arendal i august etter to år og syv måneder til sjøs. Selv om ekspedisjonen var en økonomisk fiasko, ønsket reder Stephansen og hvalfangstselskapet å prøve igjen – men kaptein Crawfurd hadde fått nok av hvalfangst. Han takket pent nei til et nytt oppdrag.

Året etter ble 17de Mai sendt til USA under ledelse av kaptein Bøckman, som hadde vært styrmann på det første toktet. Bøckman skulle klargjøre skipet for en ny ekspedisjon, samt rekruttere amerikanske hvalfangere. Forsøket falt i fisk. Utrustning og forhyring av mannskap ble dobbelt så dyrt som planlagt. I stedet tok Bøckman et oppdrag med å frakte hvete til Europa. En ny norsk hvalfangstekspedisjon ble dermed skrinlagt. Stephansen solgte skipet i januar 1848, men fortsatte som skipsreder med hovedvekt på langfart med seilskuter. På midten av 1800-tallet var han en av Norges største skipsredere.

Ble ordfører i Grimstad
Kaptein Fredrik Crawfurd skulle etter hvert etablere seg som både kjøpmann, skipsreder og eier av et skipsverft hjemme i Grimstad. I hjembyen ble han også i flere perioder valgt til ordfører. Sammen med reder og verftseier Morten Smith Petersen var han i 1854 initiativtaker til etableringen av Agders gjensidige Assuranceforening. Selskapet var i en periode landets største sjøforsikringsselskap for seilskuter. Crawfurd døde i 1874.

I 1940 ble dagboken fra hans hvalfangstekspedisjon donert til Norsk sjøfartsmuseum i Oslo av David Crawfurd. Han var barnebarn av Fredrik Crawfurds bror. Dagboken ble av transkribert av museets konservator, Thomas Hauge, og utgitt som bok i 1953. Utgivelsen var støttet av hvalfangstreder Anders Jahre i Sandefjord.

«De hvide Seil»
I 2023 åpnet KUBEN i Arendal utstillingen «De hvide Seil – Sørlandets siste seilskutetid». Utstillingen forteller om seilskutetidens siste fase med den eventyrlige oppturen for skipsfart på Agder fra midten av 1800-tallet og frem til nedturen femti år senere. Utstillingen baserer seg på historier fra de mange seilskutearkivene som er bevart på KUBEN. Tretten av seilskutearkivene ble i 2018 innlemmet i Norges Dokumentarv – et register over de viktigste arkivene i norsk historie.

Blant historiene som formidles i utstillingen «De hvide Seil» er Norges første hvalfangstekspedisjon til Stillehavet. Et av seilskutearkivene i Norges Dokumentarv er nemlig rederiarkivet etter Christian Stephansen. Likevel var det én ting som manglet for å fullføre bildet: Kaptein Crawfurds dagbok. Derfor ble det sendt en forespørsel til Norsk Maritimt Museum i Oslo (tidligere Norsk sjøfartsmuseum) om muligheten for å overføre dagboken til KUBEN.

Tilbake i Arendal etter 181 år
I oktober 2024 imøtekom Norsk Maritimt Museum KUBENs ønske. Dermed vendte dagboken tilbake til sitt utgangspunkt 181 år etter at den ble påbegynt om bord i 17de Mai. Overføringen ble begrunnet med at KUBEN allerede forvaltet skipsrederarkivet til Christian Stephansen. I tillegg oppbevarer KUBEN en samling av gjenstander som kaptein Crawfurd samlet under ekspedisjonen.

Dagboken vil inngå som en viktig del en del av KUBENs utstilling "De hvide Seil.» Samtidig har KUBEN forpliktet seg til å digitalisere dagboken og gjøre den tilgjengelig for publikum via Digitalarkivet.

Kilder
Arkiv PA-1529, Stephansen & Eyde. Oppbevare på KUBEN.
Arkiv PA-3193, Kaptein Crawfurds dagbok. Oppbevares på KUBEN.
Hauge, Thomas. Captein Crawfurds dagbok. Oslo: J.W. Cappelens forlag 1953.
Kristensen, Yngve Schulstad. Hvalfangstekspedisjonen som endte i fyll og fiasko. I Avtrykk fra de syv hav. Arendal: Pagina forlag 2024.
Brautaset, Knut. To Capitainer ombord i et Skib hører Fanden til. I Mennesket og havet. Norsk Maritimt Museums årbok. Oslo: Museumsforlaget 2020.