Den eldste bevarte skatteligning på Agder

Torbjørn Låg, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 1. oktober 1983 

Denne skatten ble første gang pålagt i åpent brev av 4. mars 1593 for tre år framover. Det var bøndene i Akershus len og på Agder som måtte ut med den. Hensikten var å finansiere større utbyggingsarbeider som var påbegynt på Akershus festning, slik at disse «des bedre og beforderligst kan have Fremgang, menige Indbyggere til Gavn og Bedste». 

Derav navnet bygningskatten. Og som så ofte ellers er det almuens beste som tjener som begrunnelse for å skattlegge den samme almue.

Siden ble denne skatten utskrevet flere ganger, inntil den ble årviss fra 1617. Den ble opphevet igjen i 1644, da den store kontribusjonsskatten avløste både bygningsskatten og andre skatter. Bygningsskatten er ikke den eldste statsskatten i Norge. Det er leidangsskatten. Men det er den første skatten som en på Agder har bevart skattelistene for. 

Bygningsskatten var ikke noen personskatt. Det var en skatt som hvilte på gårdene. Hver fullgård – det vil si de største gårdene – skulle betale 60 shilling årlig, hver halvgård 30 shilling og hver ødegård 1 ort (16 shilling). Ødegård betyr i denne sammenheng ikke nedlagt gård. Det var rett og slett en liten gård, som hørte til skatteklassen ødegårder.

Bøndene i Nedenes fogderi slapp imidlertid med halv skatt, fordi Nedenes «besværes» årlig med kongens tømmerskatt. Men i de indre bygdene, Råbyggelaget, måtte de ut med full skatt.

For Aust-Agders vedkommende er listene over bygningsskatten for åra 1593/95, den første kilden som i prinsippet nevner alle bebodde gårder. Den blir derfor en viktig kilde til sin tids bosettingshistorie. Det gjelder for svært mange gårder at dette er første gang de i det hele tatt er nevnt i skriftlige kilder.

Listene gir ellers bare opplysninger om gårdens navn, skatteklasse og betalt beløp. Personnavn finnes ikke. Listene er ført opp etter kirkesognene. I enkelte tilfelle gir de opplysninger om eldre administrativ inndeling, ved måten de er satt opp på. Skrivemåten av gårdsnavna er alt nå sterkt forvansket og fordansket. Men en finner i litt høyere grad norske navneformer i denne listen enn det en gjør i skattelister utover på 1600-tallet.

Bygningsskattelistene er litt for lite kjent. En kan til og med finne forholdsvis nye bygdebøker som ikke har benyttet dem. Noe av årsaken kan være at de ikke ligger i lensregnskapene for Nedenes og Råbyggelaget, men i regnskapene for Akershus len. Originalen ligger i Riksarkivet. Men Aust-Agder-Arkivet har anskaffet kopier av listene for åra 1593/95, slik at de er tilgjengelige lokalt.

Det utsnittet vi viser av listen gjelder Bykle. Teksten lyder:

Valle prestegjeld
Bykle sogn

Først av fulle gårder eller 1 mannsverk for 2 år:
Byklum 1 1/2 dlr., 1 1/2 ort.

Halvt mannsverk eller 1/2 gårder:
Breive 60 sh.
Nesland 60 sh.
Gjerden 60 sh.
Stavenes 60 sh.
Trydal 60 sh.
Tveiten 60 sh.

Ødegårdsmatt.:
Mosdøl 1/2 dlr.
Hoslemo 1/2 dlr.
Berdal 1/2 dlr.
Bjørnerå 1/2 dlr.

Og det var alle skattegårder i Bykle i 1593.