Diskusjonsforeningen i Arendal: «Kvinnesak og kulturfremskritt»

Torbjørn Låg, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 10. desember 1983

Som et lite apropos til debatten om kvinners representasjon i styrende organer i fylker og kommuner etter siste valg, skal en i dag presentere Arendals diskusjonsforening. Den har aldri fått noe skikkelig jubileums- eller minneskrift. Bare korte avisomtaler.

Den direkte foranledningen til stiftelsen var at Arendals ledd av Landskvinne­stemmeretts­foreningen ble nedlagt på generalforsamlingen den 31. mars 1911.

Kvinnene fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg i 1910 og ved stortingsvalg i 1913. På generalforsamlingen ble det, etter initiativ fra en del av medlemmene, samlet underskrifter for å få opprettet en diskusjonsforening, og det tegnet seg 90 medlemmer. Konstituerende møte ble holdt den 26. april 1911.

Foreningens første formann ble fru Hanna Jæger Jensen. Hun hadde tatt medisinsk embetseksamen i 1896, som en av de første kvinnelige leger i landet. Hun praktiserte som lege i Kristiania fra 1898 til 1905, da hun flyttet til Kolbjørnsvik. Under første verdenskrig ble hun konstituert som adjunkt ved Arendal Off. høyere almenskole, der hun virket til sin død i 1925. Eldre elever husker ennå den respekt og disiplin hun holdt i skolen.

I foreningens formålsparagraf heter det at den skal oppta aktuelle spørsmål til diskusjon under hyggelige og selskapelig samvær og «saaledes ved gjensidig meningsutveksling at søke utviklet logisk tænkning og selvstendighet i meninger». Videre skulle den vekke og styrke interessen for alt som kan fremme individets personlige utvikling og være til virkelig gavn for hjem og samfunn. Medlem av foreningen kunne enhver kvinne over 18 år bli mot å betale kr. 1,- årlig i kontingent.

Diskusjonsforeningen var altså ektefødt barn av kvinnens stemmerettsforening i Arendal. Når stemmerett var oppnådd, gjaldt det å skolere seg for å delta i politisk virksomhet. Det må tydeligvis ha vært tankegangen. På møtene hadde en først foredrag, og deretter diskusjon i tilknytning til dette.

I årenes løp har foreningen hatt en rekke kjente foredragsholdere, mange med tilknytning til kvinnesaksbevegelsen, en finner navn som Marie Michelet, Gina Krogh, Othilie Thoming, Kathi Anker Møller og flere. Av emner som har vært oppe til behandling kan nevnes: «Hvorledes naar kvinderne sin høyeste utvikling», «Kvinnesak og kulturfremskritt», «Forstandige ækteskaber», «Den riktige bruk av stemmen osv». I 1913 holdt frøken Kristine Holst fra Moss et foredrag om uekte barns rettsstilling, der hun tok sterk avstand fra Castbergs lovforslag om at barn født utenfor ekteskap skulle ha navne- og arverett etter faren. Ifølge protokollen ble det livlig diskusjon etterpå.

Diskusjonsforeningen gikk godt i mange år: Medlemstallet lå på mellom 100 og 150. I 1960-åra var det fremdeles stor aktivitet og godt besøk på møtene. Det er ikke før i 70-åra at protokollen entydig forteller om sviktende oppslutning og økonomiske problemer. I 1975 fikk en ingen til å påta seg formannsvervet. Etter et forsøksår med arbeidsstyre, brukte møteleder klubba for siste gang på årsmøte den 22. april 1976. Foreningen ble da enstemmig vedtatt nedlagt, nesten på 65 årsdagen for stiftelsen, og arkivet ble overlatt til Aust-Agder-Arkivet.