En merkverdig historiekalender over Luthers liv

Sølvi Kaastrup, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 10. september 1983

I Aust-Agder-Arkivets boksamling har vi en stor avdeling med religiøs litteratur. Det er bibler, huspostiller, salmebøker og andre oppbyggelige skrifter som i årenes løp er kommet inn fra privatpersoner, og i tillegg til dette er det ca. 750 bind i gruppen Religion i den gamle samlingen fra Arendals bibliotek, som befinner seg her.

Hovedparten er bøker fra 1800-tallet, men der er allerede et rikt utvalg bakover til 1500-tallet. Mange av bøkene er preget av at de har vært flittig brukt, det er tydelig at huspostiller og salmebøker var daglig lesning for 100 år siden. Sider mangler, bindet er slitt eller delvis i stykker, og nedskrevne navn og notater viser at bøkene har skiftet eiermann adskillige ganger før de havnet i Aust-Agder-Arkivet. 

Ved 500-års jubileet for Luthers fødsel har vi funnet frem en del av de skriftene som finnes her, av og om Luther, og det er ikke så helt lite. Det mest ruvende verket er en tysk folieutgave i 12 bind som utkom i årene 1729–33 i Leipzig, og som inneholder hans samlede verk. Den tilhører amtmann Prebensens boksamling og er i god stand, men ser absolutt ikke ulest ut.

I bibliotekets gamle samling er Luthers Huspostil på dansk fra 1577 og en latinsk utgave fra 1617. Her finner vi også «D.M. L(uther) Sand Christendom, af dend rette hellige lefuende Tro, kerligen oc redeligen ad bevisis til Salighed...» fra 1632. Her er katekismus-utgaver på tysk, dansk og norsk, åndelige Sange, Leveregler for menige christne og Haandbog til at føre en gudvelbehagelig og velsignet Hus- og Ægtestand, m.m. 

Den mest oversiktlige måten å bli kjent med den store reformatoren på, er gjennom et lite tysk skrift fra 1733, med en tittel som på norsk ville lyde omtrent slik: «Merkverdig Historiekalender over den høyt opplyste og av Gud til hans kirkes forbedring utvalgte mann D. Martini Lutheri». Den er skrevet av Fr. Gab og er en slags biografi i kalenderform, som gir opplysninger om Luthers liv fra vuggen til graven. Boken er på 82 s.

Etter et solid forord på 12 s., starter den med Martinius Lutheris fødsel i Eisleben den 10. nov. 1483 kl. 11 om aftenen, med navn på foreldre og besteforeldre. Dagen etter ble han døpt i St. Petri und Pauli-Kirche, men forøvrig går forfatteren lett over barneårene.

Fra 1497 kan man imidlertid følge ham fra år til år, i mange tilfeller med dato og klokkeslett, greit angitt i egen rubrikk i margen. Dette året kom han sammen med vennen, Johan Reinicken, på skole i Magdeburg, hvor han måtte tjene til sitt brød ved å synge ved dørene. Neste år var det skolegang i Eisenach, hvor en snill dame tok ham i forpleining på grunn av hans sang i kirken og hans fromhet.

I 1499 er det opplyst at han øvde seg i grammatikk og talekunst, slik at han året etter overgikk alle sine skolekamerater både i veltalenhet og dikterkunst. Vi følger ham gjennom studier og magistergrad, til han i 1504 ble skrekkslagen av et voldsomt lynnedslag, og besluttet seg til å bli prest.

17. juli 1505 gikk han inn i Augustiner-klosteret i Erfurt og i 1512 ble han prof. theol. Hans kamp mot avlaten, de 95 tesene på slottskirken i Wittenberg, forgiftningsforsøk, bannbuller og motstand, til han på Riksdagen i Worm ble erklært for kjetter, og dato for hans siste pavelige messe samt da han la av munkekutten, er alt sammen pent oppsummert. 27. juni 1525 giftet han seg, og de viktigste bryllupsgjestene er nevnt. Helsetilstanden blir også kommentert: i 1537 var det stensmerter som plaget ham, mens han i januar 1541 måtte til sengs med vond hals og besvær med sine mandler. 

Luthers diktning er ikke viet særlig oppmerksomhet i kalenderen, men et par linjer på latin fra 1530 er sitert og oversatt til tysk: «Pestis eram vivus, moriens ero mors tua Papa». Dette går igjen i flere av de gamle danske og norske Luther-biografiene. På dansk lyder det et sted: «Hør du Pave! Jeg vil være din Pestilentz, mens jeg er til Naar jeg er død, skal du forgaae. Det sagde Luther, vår derpaa».

Luthers siste sykdom og hans dødsleie er utførlig beskrevet, med navn på alle tilstedeværende av familie, venner og leger. Han døde 18. februar 1546 i sin fødeby Eisleben under et besøk der. Grev Hans av Mannsfield ledsaget hans båre til Elster-Thor ved Wittenberg med et følge på 45 hester, og i slottskirken i Wittenberg ble han begravet.

Sørgeprosesjonen var ordnet i 12 avdelinger: Først kom geistligheten og skolen, syngende. 2. Riksdagsmedlemmer, ridende på ca. 65 hester. 3. Luthers legeme. 4. Enken. 5. Sønnene (en jurist, en teolog og en medisiner). 6. Luthers bror og nære familie. 7. Fyrster, grever og friherrer. 8. De eldste universitets-doctores, dels navngitte. 9. Øvrige doctores og magistre. 10. Studenter. 11. Borgerskap. 12. Koner og jomfruer.

Som avslutning har boken et Anhang på 6 sider, som inneholder «Noen merkverdig prophesier og forutsigelser angående Luther». Både disse og de øvrige opplysningene boken gir, er antagelig kjent stoff fra andre Luther-biografier. Men den knappe, konsise formen er såpass eiendommelig at boken av den grunn er verd litt oppmerksomhet.