Himmelbrev

Torbjørn Låg, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 27. august 1983

I et gårdsarkiv fra Fidje i Froland kom det i 1979 inn et merkelig brev til arkivet. Det er datert 27. jan. 1742, og har tilhørt Christen Pedersen. Han var medhjelper for degnen i Froland.

Brevet beretter om en mann ved navn Isak, fra en landsby som ble kalt Mysbyested, en liten mil fra København. I alt tre ganger får han besøk av herrens i engel, Mikael. Engelen beretter at Gud ikke får ro i himmelen for ropene til de fattige og for de store synder og overdådigheter som menneskene begår. Derpå overrekker engelen ham et brev som Gud selv skal ha skrevet, med forgylte bokstaver. Dette brevet inneholder en rekke påbud som folk skal overholde. Spesielt fremheves forbudet mot å arbeide på søndager, forbud mot forskjellige slag «overdådighed», som å smykke sine ansikter, krølle sitt hår osv. Men også en rekke påbud med tilknytning til de 10 bud.

Videre sier brevet at Jesus selv, med sin guddommelige hånd har skrevet at den som ikke tror på dette brev, han skal være forbannet av den kristne kirke og forskudt av hans hånd. Men de som omvender seg og tror, og har dette brev hos seg, skal bli tilgitt, selv om deres synder er så mange som sand i havet, som løv og gress på jorden og stjerner på himmelen. De skal «vederfares» alt godt, de skal bevares fra ild og vann og sverdet skal ikke bite på dem.

Derimot er det ikke måte på all den elendighet som skal ramme den som ikke tror på brevet. Og om menneskene ikke omvender seg, så skal verden ikke bestå lenger enn 9 år. Det skal bli stor sykdom og blodsutgydelse, og slike tilstander at «Moderen skal ede sitt eget barn». Til slutt sies det at den som opplyser og sprer dette brev, han skal bli velsignet. Men den som skjuler det skal være forbannet.

Slike såkalte himmelbrev, har en lang tradisjon i den kristne verden. De har sitt opphav i de apokryfe evangelier – en samling skrifter som handler om, og til dels gir seg ut for å være skrevet av nytestamentlige personer. En kan også finne forbilder for dem i babylonsk, egyptisk og jødisk kultur. De første kjente himmelbrevene er fra 500-tallet e. Kr. Senere har utbredelsen av dem gått i bølger. På 1300-tallet, da pestene herjet som verst, ble de spredt i store mengder i Europa av flagellantene. Det var en sekt som bl.a. drev med selvpinsel som botsøvelser.

I Skandinavia finner vi himmelbrev på reformasjonstiden. På 1700- og utover på 1800-tallet var de svært tallrike. I den dansk-tyske krig brukte soldatene dem som amuletter. Fra denne tida kan en finne forseggjorte trykte himmelbrev.

Kirken har alltid tatt avstand fra himmelbrevene. Likevel har de til tider vært svært populære. En av grunnene kan være troen på dem som lykkebringende amuletter. Ellers kan det virke som om dommedagsspådommer alltid har hatt et visst grep på en del mennesker. Himmelbrevene synes ikke å ha vært så vanlige i Norge som i Danmark. Det er relativt få bevart, og alle jeg kjenner til, er enten av dansk opprinnelse eller de er avskrift av danske brev. Aust-Agder-Arkivet har 5 brev. Og med den nære forbindelse til Danmark, er det ikke så rart at vi finner en del av dem på Sørlandskysten.

Innholdet i himmelbrevene er forbausende likt alle steder og gjennom hele denne lange perioden. Mye av det kan virke kjent for oss den dag i dag. Våre dagers kjedebrev, med såkalt religiøst innhold, er en direkte fortsettelse av himmelbrevtradisjonen. Kjedebrevene kan jo i enkelte tilfelle skremme med sine trusler. Da er det godt å vite at slike brev, med trusler om verdens undergang og annen elendighet, har forekommet i den kristne verden i 1500 år, uten at de noensinne har gått i oppfyllelse. Ifølge himmelbrevet fra Froland, så skulle jo verdens undergang ha kommet i 1751.