Snekkermesterens tegning

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 15. oktober 1983

Fra Arendals Snekkerlaug er bevart endel arbeidstegninger for mesterprøven. Ingen av møblene som tegningene viser, er bevart i Aust-Agder-Museet. Kanskje står noen av dem ennå hos etterkommerne?

Tegningene er signert Lars Aschielsøn 1765, Jens Kristian Kierdschow 1766, Peter Andreas Palmstrøm 1830, Johan Sørensen Jersin 1836, Stian Knudsen Løvold 1838, P. Pedersen 1842, Søren Pedersen 1845 og Ole Jørgensen 1843. 

De to tegningene fra 1760-årene viser store skatoll med overskap. Fra Palmstrøms hånd har vi to tegninger, en med en empire kommode og en med et vindu og en fyllingsdør. Jersin har tegnet og utført en secretær, det vil si et skuffemøbel med skriveklaff og småskuffer i øvre del, og Stian Knudsen Løvold et empire skatoll med fire skuffer og halvrund klaff. P. Pedersens, Søren Pedersens og Ole Jørgensens tegninger har alle kommode og fyllingsdør.

Selv om det er et tilfeldig utvalg av tegninger som er bevart, viser det likevel typiske eksempler på hva som ble krevet av dem som meldte seg for mesterprøven i snekkerfaget. Helt fra Arendals Snekkerlaug ble stiftet i 1737 hørte et vindu med karm, og en dør med karm, obligatorisk med til prøven. Dertil skulle en fullt utlært svenn vise hva han kunne i et skuffemøbel, som lett avslørte for de sakkyndige om svennen hadde de ferdigheter som gjorde ham verdig til å bli tatt opp i mesterens rekke. Et skuffemøbel ga også et visst spillerom for individuell formsans og valg av dekor.

Ettersom møbelmoten endret seg, endret også mesterstykket seg, slik tegningene viser: 1700-årenes store skapskatoll ble avløst av et mindre skatoll og til sist av kommode. Andre steder, som for eks. i Bergen, hørte også et brettspill med innlagt arbeid med til mesterprøven.

Lars Aschielsøns arbeidstegning til mesterstykke viser et imponerende møbel, streket opp i tusj med en ganske vilter rokokko dekor over sarg og sider og med en overdådig rokokko kartusj midt på den kraftige svungne og profilerte gesims. Det skulle ha vært morsomt å se om hans lek med tusjpennen var like dyktig utført med kniv og jern i selve mesterstykket. Da må han ha vært litt av en bilthugger, som var yrkestittel på dem som skar dekor på bl.a. altertavler og ovnsmodeller.

Dette skatollet med to store skuffer nederst, et midtparti med små skuffer og skriveklaff og et todørs overskap er et typisk kombinasjonsmøbel, som var på mote i 1700-årene. Utgangspunktet er 1600-årenes store lintøyskap, som vi her på kysten mest har bevart i form av importerte hollandske skap, som for eks. eikeskapet fra 1644 fra Barbugård, utstilt i museet. De svungne linjer i sarg og front, føttene og hjørneparti som er plassert på skrå, über Eck som det heter i møbelspråket, og ikke minst dekoren peker mot midten av 1700-årene. På Sørlandet holdt rokokkostilen seg gjennom nesten hele siste halvdel av 1700-årene.

Lars Aschielsøns tegning har påskrevet at den er forevist for oldermannen Stie Nilsson Tostrup den 28. mars 1765. I laugsprotokollen står det at hans mesterstykke besto «udi en smuk og velgjort Grundarbejd paa et Skatol», et skatoll med skap som var meget vel forarbeidet, finert med valnøtt-tre og innlagt med innenlandske tresorter, videre av en dør med karm og en vinduskarm «vel afpasset i alle sine vinkler». Lauget anså arbeidet som godt og forsvarlig og ga ham medlemskap.

Lauget hadde monopol i byen på alt snekkerarbeid, og ulovlig arbeid av folk uten mesterbrev ble anmeldt. Lauget kontrollerte også den faglige opplæring og tilgangen til yrket. Snekkerlauget var ved siden av skomakerlauget byens største. Årsaken var nok ikke minst at medlemmene også laget dører og vinduer, trapper og gelendre og annet finsnekkerarbeid på hus, som tømmermennene ikke kunne eller ikke hadde lov til å gjøre.

Lars Aschielsøn var medlem av lauget til 1778. Han synes ikke å ha hatt noen stor bedrift. De to første årene hadde han bare en dreng, siden varierte det mellom en svenn eller to og/eller en dreng eller to. Han kunne den vanskelige kunst å finere og legge inn forskjellige tresorter. Derimot laget en snekker i 1700-årene aldri stoler. Det var stolemakernes sak, og de var i laug med dreiere og rokkemakere.