Et gårdsnavn på Agder: Ugland/Augland

Torbjørn Låg, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 7. april 1984

Dette er et vanlig gårds- og bruksnavn over hele Sørvestlandet, fra Aust-Agder til Sunnhordland. I verket «Norske Gaardnavne» finner en det som navn på ca. 35 steder. Det totale tall vil trolig være større, siden verket bare unntaksvis registrerer bruks- og plassnavn. I Aust-Agder finner vi det som gårdsnavn i Fjære, Froland og Austre Moland, som bruksnavn i Vestre Moland.

Navnet forekommer i litt forskjellige former både i skrift og uttale, som Augland, Ugland, Øgland osv. Av og til er også siste stavelse skrevet og uttalt -lend. Dette er en gammel avledningsform av land, den samme som vi finner i substantivet lende.

Hva kan så arkivets oppslagsverker og kilder fortelle om dette navnet? Det hører for det første til en stor klasse med gårdsnavn som alle ender på land. I alt finnes det ca. 2000 land-navn i Norge. Vi vet at de eldste av disse gårdene ble ryddet alt ca. 3-400 e. Kr., mens de yngste trolig ble tatt opp i første del av kristen middelalder – kanskje fram til omlag 1200 e. Kr. Men det er grunn til å tro at en meget stor del av land-gårdene på Agder ble ryddet i eldre jernalder; det vil si før 575 e. Kr. Ugland/Augland-navna kan en ikke som gruppe datere nærmere enn resten av land-navna.

Det er liten tvil om hva dette navnet betyr. Førsteleddet har sammenheng med det gammelnorske verbet auka, som rett og slett betyr øke. Navnet må da sikte til at det er land som er tillagt ved nyrydding fra en annen Ugland/Augland gård. Litt upresist kunne en oversatt det med tilleggsjord.

Første gang vi støter på et av disse navna i skriftlige kilder er i 1327. Det gjelder Økland i Tysnes i Sunnhordland. Navnet er da skrevet på gammelnorsk, Aukland. Også Augland i Oddernes er nevnt svært tidlig – i 1427 – og er da skrevet Auklandh.

Ingen av gårdene i Aust-Agder er nevnt så tidlig. De dukker først opp i bygningsskattelista 1593, og i de eldste leidangsskattelistene fra 1601 og utover. Dette er etter at dansk skrivemåte av norske stedsnavn hadde slått igjennom. Likevel har disse to kildene en del skriftformer som går tilbake på gammelnorsk. Slik er dette navnet skrevet med diftong i 1593 både i Froland, Auglandt og i Austre Moland, Ouckelandt. I Moland er det skrevet Ouckland også i 1601. Også andre steder finner en spredt gammelnorske former av navnet på 15- og første del av 1600-tallet. Lengre utover på 1600-tallet er det i Aust-Agder konsekvent skrevet med monoftong, som regel U, i alle de kilder jeg har sett. I Fjære er det skrevet med U også i 1593 og i 1601. Dette er forsåvidt en parallell til dansk skrivemåte av mange andre norske navn som i gammelnorsk skriftspråk og trolig i samtidig uttale har hatt diftongen au. Det var vanlig at navn som Haugaas, Haugland, Haukedal og andre ble skrevet Hugaas, Huggeland, Huggedal o.l.

Etter det en ellers vet, var det i gammelnorsk tid trolig nokså nær sammenheng mellom uttale og skriftspråk. Det er derfor grunn til å tro at de eldste skriftformene med diftong reflekterer den gammelnorske uttalen.

Den første som noterte uttalen av disse navna i nyere tid var professor Oluf Rygh. Han samlet inn materiale til revisjon av matrikkelen i åra 1878-86. Først et par ord om Rygh. Han regnes som grunnlegger av to vitenskaper i Norge, både moderne nordisk arkeologi, og den vitenskapelige navnegranskingen. Språkpolitisk må han i sin samtid plasseres som en forholdsvis konservativ riksmålsmann. Resultatet av Ryghs innsamlingsarbeid finner vi i det store verket «Norske Gaardnavne.»

Rygh noterte uttale med diftongen au i førsteleddet og med tostavings tonelag på alle de tre gårdsnavna i Aust-Agder. På grunnlag av denne uttalen og de eldste skriftformene, må Rygh ha kommet til at disse navna burde skrives med diftong, og i matrikkelen av 1886 er alle tre skrevet Augland for første gang i nyere tid. Samme skrivemåte finner vi seinere i «Norske Gaardnavne», på NGOs kart og en del andre steder.

Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn, så er det flere, ofte kryssende hensyn å ta. Så også i dette tilfellet. Vi har betydningen av navnet, skrivemåten gjennom forskjellige tider, uttalen av navnet og gjeldende rettskrivning. Gjeldende regelverk fastslår som en hovedregel at det er den lokale, nedarvete uttalen som skal legges til grunn for den offisielle skrivemåten, men med normalisering etter nynorsk rettskrivning (nytt lovforslag sidestiller de to målformene).

I Froland uttales navnet fremdeles Augland på bygdemålet. Her skal da dette danne grunnlaget for skrivemåten. Men etter reglene skal bløte konsonanter normaliseres. Derfor skulle skrivemåten bli Aukland. Slik er da også Augland i Kristiansand skrevet i siste utgave av Norsk stadnamnleksikon. Det virker som en unødig hard normalisering.

Når det gjelder navna i Fjære og Moland, vet jeg for lite om den lokale uttalen til å ha noen formening om hvordan de bør skrives. Når det gjelder Ugland i Fjære, så har jeg et par ganger hørt uttalen med lang u-lyd. Den kan gå litt i retning av o. Dette kan godt være en lokal lydutvikling av den opprinnelige diftongen. Blant innflyttere og andre utenforstående er det vanlig å uttale begge disse navna med kort u-lyd, av og til noe i retning av Uggland. Dette er en uttale som er oppstått på grunnlag av skrivemåten. Om det i Moland eksisterer noen annen lokal uttale kjenner jeg ikke til.

Skrivemåten av stedsnavn er i alle fall ikke noen enkel sak. Det er sjelden at en bastant kan hevde at en bestemt skrivemåte er den eneste korrekte. Det er oftere spørsmål om å finne fram til den best mulige.

Referanser til KUBENs samlinger
Boksamlingen: Rygh, Oluf. Norske gaardnavne : opplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision : efter offentlig foranstaltnig : udgivne med tilføiede Forklaringer. Kristiania: Fabritius, 1897-1936. (Ref.)