Jakt og drap i Froland

Thorbjørn Låg, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 6. oktober 1984

Den 7. mai 1425 var sysselmannens ombudsmann, Eilif Brynjulfsson fra His, på Froland og tok opp vitneprov om Halvard Gunnarssons drap på Jon Nikulasson. Vitnebrevet finnes ennå i original ved Aust-Agder-Arkivet. Det viser hva elgjakt kan føre med seg.

Opphavet til striden mellom dem var dette: Halvard Gunnarsson – som var fra Espeland – hadde om kvelden truffet en elg med spydet sitt. Morgenen etter gikk han for å finne den. Da var Jon og hans far der, og følgende replikkveksling fant sted:

Halvard sa: «Dette er min elg». Nikulas sa: «Nei». Halvard sa: «Er elgen såret i venstre side, så er den min». De snudde elgen og fant såret som Halvard sa. Da svarte Nikulas: «Er den din, så flå den. Men flår du denne elgen, skal du aldri flå elg mer.» Deretter gikk Halvard fra dem. Dette svor Tollef Eilifsson.

En gang seinere kom Halvard roende ut etter ei elv, forbi der som Jon og Nikulas sto og slo på enga si. De løp da heim etter våpna sine, sprang i båten og rodde etter Halvard. Men han rømte unna opp på andre landet.

Etter dette bød Halvard forlik med dem, enten for kongens ombudsmann eller for bygdefolket, det som de helst ville. Men det hjalp ikke.

En dag seinere kom Halvard gående til en gård der Jon var i forveien, uten at de visste om hverandre. Jon snakket til Halvard: «Er du nå like grådig som sist.» Halvard svarte ikke og gikk ut av gården. Jon sprang etter han og sa: «Nå skal herre Gud banne deg», og kastet spydet etter Halvard. Halvard ropte da til bonden og kona på gården og bad dem i guds navn gripe mannen og holde han. Men de fikk ikke tak i han. Da tok Halvard opp det spydet som Jon hadde kastet, og kastet det mot Jon. Det traff ham i sida. Jon falt da og øksa glapp ut av hendene hans. I det samme tok Halvard øksa og hogg han i foten. Dette ble Jons bane.

Drapet skjedde kyndelsmessedagen – 2. februar. Samme døgn kom Halvard til Asgrim Ormsson og Todne Olavsdatter og lyste drapet for dem slik: «Den skaden som Jon Nikulasson har fått, det er min gjerning. Ingen andre er delaktig i det, verken med råd eller handling».

Både hendelsesforløpet og lysingen er stadfestet med vitneprov. Eilif Brynjulfsson avslutter vitnebrevet, som var stilet til kongen, slik: «Det står nå til Guds nåde og deres min herre, med hensyn til hans tillatelse til å oppholde seg her i landet.»

Halvard blir dømt for å ha drept Jon av uaktsomhet. Drapsboten blir fastsatt 2 1/2 år senere til 25 merker gull. Domsbrevet finnes på Riksarkivet. Nikulas får valget mellom å ta 20 merker i penger eller 20 månedsmater jord i Espeland – d.v.s. hele gården. Nikulas velger det siste. Slik skifter Espeland eier, og mer vet vi ikke å fortelle om den elgjakta.