Kruset fra Landvik

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 20. oktober 1984

På Aust-Agder-Museet er et krus med sølvlokk, som har tilhørt Maren Aslaksdatter og hennes mann, lensmann Jens Brøndum i Landvik. Det er et stort sylindrisk krus av lyst elfenbensfarget stentøy, produsert på den kjente Wedgwoodfabrikken i Staffordshire. Det har sort, påtrykt dekor i form av en engelsk revejakt. Jakten er framstilt slik den vel tildels drives i England og Frankrike den dag i dag, med jegerne til hest i hælene på et stort hundekobbel. Det er fart og driv over jakten. I bakgrunnen kneiser en overgrodd og romantisk ruin på en kolle.

Denne typen stentøy har et tynt, hårdt gods og en glasur som er glansfull, om ikke overflaten er for slitt. Det var fra 1762 Josiah Wedgwood produserte denne varen, serviser i enkel og elegant design, som en ren industrivare, masseprodusert og derfor billig. Dekoren ble ikke utført i hans egen fabrikk. Servisene ble sendt til firmaet Sadler & Green i Liverpool. Wedgwood plukket ofte selv ut motivene fra grafiske forbilder. Han var en dyktig forretningsmann, og hadde til å begynne med den avtale med Sadler at han solgte stentøyet til ham, og kjøpte det igjen, når det var ferdig dekorert. På den måten kom utgiftene for alt som ble knust eller feildekorert, til å hvile på Sadler. Senere avtaler gikk ut på at de gjensidig ikke skulle arbeide for andre fabrikker. Dette lot seg ikke gjøre, særlig når produksjonen hos Wedgwood ikke klarte å holde tritt med alle bestillingene. Det kremfargete stentøyet ble utrolig populært, fordi det var sterkere enn fajanse og lå nær opp til det kostbare porselen.

Dronning Charlotte bestilte serviser, og fra 1765 ble dette stentøyet kalt «Queen's ware», og Wedgwood kunne kalle seg kongelig leverandør. Det mest kjente serviset er det som ble sendt til Katharina den store av Russland, og som fremdeles finnes.

På våre kanter kjenner vi Wedgwoodvraket utenfor Risør, hvor dykkerne fant tallerkener pent stablet i tønner. En avtale med fabrikken om utgraving omkring 1970, strandet dessverre.

På Merdøgaard fikk Edel Nielsdatter og Jacob Larssøn hvert sitt servise til sin forlovelse i 1778, den ene med rød trykkdekor, den andre med sort. Grimstad Bymuseum har også fine eksemplarer.

Men tilbake til Maren Aslaksdatter og Jens Brøndum. De lot kruset forsyne med sølvlokk av Arendalsgullsmeden Friderich Miencke. Han var den mest rutinerte gravør i Arendal da, trening som han hadde bl.a. fra alle fugleskytningspremiene. På lokket graverte han dette: 

Til et Minde stykke
er af den Beløening som det
Kong: Norske Vidensk: Selskab
d. 30. Januarii 1786 Tilkiendte
Lehnsmand Jens Brøndoms Hustrue
Maren Aslaksdotter
er dette Laag bekosted. 

Arveprins Frederik, som styrte Danmark-Norge under Christian 7.s sinnssykdom, ga støtet til utdeling av belønninger. Han ga årlig 300 riksdaler til Det Kongelige Norske Videnskabsselskab i Trondheim. Halvparten skulle brukes til vitenskap, resten til oppmuntring av jordbruk, særlig nyrydding og grøfting og til fremme av husflid. Til Aust-Agder ble det fra 1770-årene til 1809 gitt 205 medaljer (eller penger, om mottakeren foretrakk det). Av disse var 18 kvinner, hvilket dengang som nå, sikkert ikke hadde sin årsak i mindre dyktighet hos kvinnene. I en tid med dårlig avkastning i jordbruket og liten selvforsyning med korn, ga det mer synlige resultater å grøfte og rydde jord.

I Landvikboka står det at Marthe Christensdatter Jaavoll i 1779 fikk en premie for dyktighet i spinning og veving. I 1786 var det Maren Aslaksdatters tur. Hun var født i 1738 og vokste opp på Ågre, som datter av Aslak Jensen. Maren giftet seg først med Christoffer Stenersen Strømsfjord. Etter noen år som enke giftet hun seg i 1773 med Jens Brøndum, en danske som var lensmann i Landvik. Maren bodde i begge sine ekteskap i Strandfjorden. Hun bodde der til hun døde 84 år gammel i 1822 og kunne altså i mange år glede seg over beviset på sin dyktighet ved rokk og vevstol.