Marie Bloms gode «Husråd»

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 18. februar 1984

Marie Blom, prestefruen som Agderposten viste et portrett av i denne spalten 4. februar, ga ut en samling «Husråd» i 1912. Den er et særtrykk av hennes «Husholdningsbog for By og Land», som først ble gitt ut i 1888. Hun var da 51 år gammel og bosatt på Toten. Både kokeboken og husrådene må vi regne med inneholder summen av det hun hadde lært i sitt barndomshjem på Tangen på Hisøy og hos morsslekten Juell i Arendal, og det hun i årenes løp hadde lært der hun selv hadde hatt husholdning, spedd på med lesning og utveksling av erfaringer med andre kvinner.

Overføring av kvinners kunnskaper om husstell, koking, håndarbeid, stell av barn og syke har naturlig nok gått over kvinneledd, først og fremst fra mor til datter, men også fra svigermor til svigerdatter, der hvor de har bodd sammen eller nær hverandre. Slektsrekker med kvinner kan derfor gi interessante kulturhistoriske aspekter, ofte andre enn slektsbøkenes mannsrekker, med «inngifte» kvinner nærmest bare som formidlere av neste slektsledd.

Den lille boken med husråd på 64 sider åpner sterkt og kvinnelig med en billig, men god eau-de-cologne. Den består av en halv liter fin druesprit til kr. 1,60, tilsatt bergamottolje, sitronolje, resedaolje og vaniljeessens, til priser fra 27 øre til 13 øre, tilsammen kr. 2,40. Flasken skulle korkes, settes i varmt værelse og rystes daglig i 2–3 uker.

Hvis vi blar gjennom boken med det for øyet å finne gode råd som har sitt opphav i kystmiljøet på Sørlandet, kan vi for eksempel slå opp avsnittet om gikt og revmatisme, hvor blant annet dette anbefales: En kvart liter god genever blandes med 31 gram pulverisert svovel. Herav tas en tredjedel tre morgener etter hverandre på fastende hjerte, derpå gåes en lang tur. Er pasienten gammel, kan porsjonen deles i 4 eller 5 ganger. Flasken rystes, til svovelen er oppløst. Hjelper ikke en porsjon, hvilket det i regelen gjør, tas en til. Dette høres egentlig ganske farlig ut, det er nok tryggest å sløyfe svovelen, slik gamle sjøfolk oftest gjorde.

Forskjellige former for brennevin går igjen i mange sammenhenger, ikke bare til innvendig bruk, men også for eks. til behandling av «Friske huggsår, stikk, åpne sår og gammel verk. Disse kureres meget hurtig og sikkert med brændevin og salt; jeg har, selv anvendt det i så mange år ved utallige anledninger og alltid med hell. 180 gram salt tas til en halv liter armagnak (simpelt brændevin gjør ondt værre). Flasken rystes længe. Såret vætes dermed, likeså kluten gjentagne ganger til den løsner av seg selv, da er såret lægt.»

Leter vi etter gode råd som kan føres tilbake til Setesdal, hvor Marie Blom bodde fra 1864 til 1880, er det ikke mange. Kanskje bare hvordan vi skal gå fram ved vask med varm valle eller myse.

Når det gjelder råd om vask, rengjøring og pussing, får vi et godt innblikk i hvordan hus og inventar ble stelt i en tid da det ikke bare var å kjøpe hjelpemidler i butikken. En del av rådene er imidlertid ikke å anbefale, som for eks. å rense gamle, smussige oljemalerier ved å tildekke dem med et fuktig håndkle i 14 dager. Håndkleet må daglig skylles og ikke være vått, men fuktig. Deretter overstrykes bildet med fin linolje, som solen har virket på en tid. At oljemalerier har vært vasket gjennom årene, er ofte tydelig når vi får gamle bilder i hendene.

Maleren ville neppe kjent igjen sine bilder, hvor både ferniss og mange fine detaljer fullstendig er borte.

Heller ikke Marie Blom anbefaler alle de råd hun gir. Hun skriver at «Kaffe og te blir bedre uttrukket ved tilsætning av en knivspids natron i vandet, men det er ikke godt.» Slik var det vel med mange av de kunstgrep husmødrene måtte gripe til for å få husholdningspengene til å strekke til.

I boken brukes både urter og svake og sterke kjemikalier. Forskjellen fra i dag er vel at vi kjøper produkter med fabrikerte navn som skal virke tillokkende, men som helt skjuler innholdet av kjemikalier. Lettvintere er det i dag på mange måter, mengden av gleder og bekymringer er kanskje når alt kommer til alt, omtrent den samme.