Oksen «Tordenskjold»

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 22. september 1984

Fotografier som gir kunnskap om arbeidsliv på gårder, i bedrifter og i hjemmene, er sjeldne. Ofte er det heller ikke at arbeidsdyra på gården er fotografert, i hvert fall ikke slik som her, nærmest som et portrett.

Bildet av oksen «Tordenskjold» er en sjeldenhet, ikke bare fordi det er et portrett av en fin okse, men fordi bildet har en påskrift som gjør oss nærmere kjent med den. Den er 1 år og 11 måneder; og fra 8. til 14. september ble den hentet i Kviteseid og brakt til Lillevåje i Moland av Gunnar Moen og Gunnar Lillevåje. Oksen og Gunnar Moen ble fotografert i «Nergaarden Omlid» av fotograf Gustav Norberg fra Tvedestrand.

Oksen hørte hjemme på Lillevåje, og giveren av bildet, Gunnar Lillevåje, forteller at oksen ble brukt til gårdsarbeid, og alltid til steinkjøring. På gården står ennå et langt steingjerde, som «Tordenskjold» var med og kjørte stein til. Okseselen som ble brukt, er også bevart og nå i museet.

Det var Gunnar Lillevåjes far og bestefar som brukte oksen. En gang de kom fra skogen, var hele tunet fullt av fanter, og 4–5 hester gikk og beitet midt i enga. Bestefaren ba dem reise, men det var ikke tale om. Da gikk han og sønnen opp i fjøset og selte på «Tordenskjold», satte den for en slede og kjørte inn på tunet. Da oksen fikk se så mye folk, burte den så det ljomet, og tunet var rent for fant på et øyeblikk.

Gamle og nye fotografier er en av de beste kilder til dokumentasjon av liv i fortid og samtid. Mange fotografier, for eks. i familiealbum som ligger i nesten hvert hjem, er imidlertid «død kapital», fordi det ingen opplysninger finnes om hvem eller hva bildene forestiller. Her har eldre mennesker en viktig oppgave med å skrive på navn, sted og årstall, eller få noen av de yngre i familien til å skrive på, etterhvert som de får fortalt. Albumene vil da være til større glede for etterslekten.

I de senere år er det gjort omfattende arbeider med registrering av gamle fotografier i offentlig og privat eie av historielag, museer og arkiver. I Aust-Agder er det Aust-Agder-Arkivet som har til oppgave å arbeide med et samlet register og å gi råd til interesserte.

Det finnes nå også en god oppslagsbok av Susanne Bonge om «Eldre norske fotografer» (Bergen 1980), hvor opplysninger om landets fotografer er samlet. Gamle bilder som har påtrykt fotografens navn, kan da dateres etter når fotografen var i virksomhet.

Ofte er også små utstillingsmedaljer gjengitt på fotografiene, fra utstillinger hvor fotografen har vunnet medaljer. Hvis for eks. den yngste medalje er fra Industriutstillingen i Bergen 1898, kan vi regne med at fotoet er tatt nokså nylig etter denne utstillingen. Reklameverdien var jo størst, mens utstillingen ennå ble husket.

Slår vi opp på Gustav Norberg, han som tok bildet av «Tordenskjold», finner vi at han var født på Borøya i 1870 og døde samme sted i 1954. Han var utdannet som styrmann, men begynte 27 år gammel i fotograflære i Christiania, hvor han ble i halvannet år. Deretter var han fotograf på Borøy i vel et år, og kjøpte så Aunes atelier i Tvedestrand, som hadde vært i drift siden 1895. Mange skolebilder fra distriktet bærer Aunes navn. I 1922 kom Norberg med en oppskrift på hurtigfremkaller. Han reiste mye rundt og fotograferte, til han i 1939 avviklet firmaet. Hans negativer eies av Brøndelsbos atelier i Tvedestrand og Lingards skuteminne på Gjeving.