Prøvelappene

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 14. januar 1984

Utover i 1950 og 1960-årene endret håndarbeids- og sløydundervisningen seg til faget forming. De som gikk i grunnskolen før den tid, eller folkeskolen som det hette da, vil huske håndarbeidstimene med bare jenter, i byene også i rene jenteklasser. Håndarbeidstimene var like stille og flittige som timene i skjønnskrift, og nesten like alvorlige som timene i kristendom. I de høyere klassene hvor strikkepinner og synål ikke lenger krevde den helt store konsentrasjonen, kunne «frøken» lese høyt av en ungpikebok, toppen av luksus i en skole hvor innlæringen av kunnskap var det sentrale.

Undervisningen i strikking begynte i 2. klasse, i 8-års alderen. Det var ofte et dukkesjal som var første produkt, strikket med rettmasker fram og tilbake. Noen få hadde kanskje lært å strikke hjemme, men de fleste ble nok innført i kunsten av «frøken». Det må ha vært litt av en jobb.

Klassene var store. I min klasse var det 6 rekker med 6 pulter i hver, ettersom det var siste kull før elevtallet ble satt ned til maksimum 30.

72 gjenstridige strikkepinner mellom klossete og svette fingre, garn som fingrene ikke fikk til å ligge der det skulle. Det tok uker før det gikk noenlunde glatt å strikke maskene over fra den ene pinn til den andre, og kanskje måneder før strikkingen ble jevn og pen. I lang tid var det en liten katastrofe å miste en maske eller ikke oppdage det før etter flere omganger. Da måtte elevene opp til kateteret, stille seg i kø og få hjelp av frøken. Men den dagen man kunne det, kunne man det for livet.

Prøvelappene ser ut til å ha vært de samme fra slutten av 1800-tallene og i hvert fall ut 1930-årene: rettstrikket dukkesjal og pennetørker med to små ruter sydd i kryss over hverandre. Neste årstrinn var det gryteklut, en pose med snørehull og snor, senere vrangstrikking, rett og vrang, to typer hæl, felling av tå, og endelig sokk og vott. Disse mer eller mindre pene og jevne prøvelapper ble tatt hjem i slutten av skoleåret, vasket og presset av mor, tatt med til skolen igjen for å delta i begivenheten ved skoleårets slutt: utstillingen i sløydsalen. De ble merket med navn og klassetrinn og hengt opp og stilt ut sammen med sydde poser og forklær og guttenes brett og brødfjeler, hyller og papirkurver.

Gjennom de 6 år håndarbeidsundervisningen varte, lærte jentene grunnelementene i strikking, og mange fikk så god trening at fingrene gikk automatisk. De kunne lese, lytte eller tenke på noe annet uten at hendene gikk i stå. Et godt alternativ til for eks. det å ta en sigarett.

Prøvelappene representerer en innsats av små hender. Det er nok grunnen til at så mange kvinner har kjemt dem. Museet har fått noen i gave, både utført av barn og av elever ved husflids- eller lærerskoler. De er nå utstilt i forbindelse med Aust-Agder Husflidslags store strikkeutstilling og vandreutstillingen fra Norges Husflidslag og Norsk Folkemuseum.