Skriftene som unnslapp reformasjonen

Torbjørn Låg, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 12. mai 1984

Ved reformasjonen i 1536 ble de katolske kirkelige bøkene beslaglagt. Mange av dem ble trolig liggende hos lensmenn, prester og futer. På 15- og 1600-tallet ble de så nyttet til å skrive brev på, til seglreimer, til innbinding av bøker, protokoller, osv. Bøkene var laget av preparerte skinn (pergament). Det var dyrt og måtte utnyttes godt.

Aust-Agder-Arkivet har eksempler på flere måter som disse katolske skriftene har vært nyttet på, bl.a. en rekke skinnbrev som er skrevet på blader fra slike bøker. Enkelte av dem stammer fra fine og forseggjorte handskrifter med bokstaver og tegn i flere farger. Det finnes middelaldersk noteskrift på flere av dem. Det eldste fragmentet er fra 1000-tallet. Flere er fra 11- og 1200-årene. Det vil si fra en tid da konger som Sigurd Jorsalfar, kong Sverre og Håkon Håkonsson regjerte landet. Enkelte av dem er skrevet med angelsaksisk hand og viser den nære forbindelse med England i misjonstida og den første kristne tid.

I disse dager har arkivet noen slike fragmenter med noter på utstilling på Aust-Agder-Museet. Det ene er et blad av et antiphonarium fra 1200-tallet. På den ene siden av bladet er teksten skrapt vekk for å gi plass til brevet. Brevet er datert Engenes i Åmli 4/8-1602 og er utstedt av lensmannen (AA 67). Over brevet står det igjen 3 linjer av antiphonariet med noteskrift og røde linjer. På baksiden er det 8 linjer. Innholdet vedrører bl.a. Davids salmer.

I den katolske kirken ble det holdt tidebønn. En hadde daglige bønnestunder, forrettet i bestemt rekkefølge og på faste tider. Opprinnelig hadde kirken flere bøker til bruk ved tidebønnen. En av disse inneholdt sangpartiene. Det var den som ble kalt antiphonarium. Siden ble alle bøkene som var i bruk under tidebønnen slått sammen til en. Det ble kalt breviarium. Teksten fra vårt antiphonarium kan en finne igjen i et breviarium fra Nidaros fra 1519.

Opprinnelig var også teksten til hovedgudstjenesten, messen, fordelt på flere bøker. Også disse ble etterhvert samlet i en bok. Den ble kalt missale. På baksiden av et skinnbrev fra Moi i Rogaland (AA 101) finnes det bevart en side av et missale fra 1200-tallet.

Teksten på denne siden består av 18/19 linjer på to spalter. Den har røde rubrikker, initialer i rødt og grønt og musikknotasjon på 4 røde linjer.

Siden skriver seg fra missalets helgendel og inneholder bruddstykker av 3 helgenmesser. Den ene er Margaretamessen 20/7. Det er en av våre kjente merkedager, Mari vassause. Den andre er Magdalimesse 22/7, til minne om Maria Magdalena. Den ble også kalt godværsbønnedagen. Da kunne en vente de første frostnettene i fjellet. Det kan synes tidlig for oss. Men det kom av at solåret var kommet lenger enn den julianske kalender viste. Den tredje messen var for jomfru Praxedis, en helgen som var lite kjent hos oss. Trekk ved skriften tyder på at dette missalet er norsk.

En får i alle fall være glad for at protestantisk sparsommelighet førte til at vi i dag har disse fragmentene.