Arendals kongelige arkitekt

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 20. april 1985

I det fjerne år 1860 kom Egon Schmüser til verden i Hamburg. I oppveksten viste han anlegg for tegning, og kom vel etter noe tegneundervisning i hjembyen – omkring 1880 inn ved den berømte arkitektlinjen ved Königliche Technische Hochschule i Berlin. Under Johannes Otzen, professor i gotikk, fullførte han i 1884 sin arkitektutdannelse i Berlin.

Hans avgangsoppgave var å levere fullt utarbeidede tegninger til en valfartskirke. Oppgaven løste han med bravur, med et sett praktfulle tegninger av et kirkebygg i «Otzensk gotikk» i rød teglstein med granittdetaljer, der et nærmest romanske rosevindu à la domen i Mainz er et fremtredende motiv. Særoppgaven i det foregående skoleår var «Et fyrstelig jaktslott» i tysk middelalderstil, også dette med særdeles vakre tegninger. Begge oppgavene er bevart komplett i Aust-Agder-Arkivet. En av hans skolekamerater under Otzen i Berlin var nordmannen Christian Fürst (1860–1910) som fra 1883 til 1885 var professorens assistent. Fürst vant i 1884 første premie i konkurransen om ny kirke i Arendal med sitt utkast i ren Otzensk, tysk murstensgotikk, og nedsatte seg i 1885 som arkitekt i Kristiania. Til å se etter og lede oppførelsen av kirken i Arendal fikk han med seg kameraten fra Berlin.

Egon Schmüser fikk høsten 1885 ansettelse som kommunens «konduktør» dvs. byggeleder ved Trefoldighetskirken. Dette innebar at Schmüser i Fürsts sted utførte hundrevis av detaljtegninger til det store og kompliserte kirkebygg og hadde det daglige samarbeid med Carl Wagle som var entreprenør for prosjektet. Store mengder av Schmüsers tegninger er bevart i tegningssamlingen for Trefoldighetskirken. Til alter, prekestol, døpefont og orgelprospekt hadde Fürst ikke levert tegninger, dette ble tegnet av Schmüser. Etter en brann i koret 1895 ble altertavlerammen fornyet, igjen av Schmüser, og ble «vakrere enn tidligere». Schmüser leverte også tegningen til terrassebygningen med basarene (1887).

I 1886 deltok Schmüser i konkurransen om Skiens nye kirke (som ble vunnet av arkitekt Schytte-Berg) med et Otzensk prosjekt «med Benyttelse af de gienstaaende Mure» etter bybrannen.

Da kirken i Arendal var fullført, lå byen «død» etter det store forretnings- og bankkrakket (1886). Her var ikke lenger levebrød for en arkitekt. Schmüser vendte tilbake til Tyskland, hvor han i 1891–1901 drev arkitektpraksis i Kiel sammen med arkitekt Karl Schwerdtfeger (1859–1904).

Firmaet Schwerdtfeger & Schmüser hadde i de følgende årene en rekke store oppdrag i Nord-Tyskland: Moderne forretningsgårder i sentrumsstrøkene i Flensburg og Kiel i teglstein med granittdetaljer, og en lang rekke rikmannsvillaer, bl.a. i Stettin, foruten kirker og offentlige bygninger. Hvor meget av dette som er bevart idag, er foreløpig uklart. Bygningene viser siste stadium i den tyske romantiske historisme, der middelalder og nedersaksiske bondehustradisjoner blandes med tysk renessanse.

Schmüser beholdt imidlertid kontakten med Arendal, og i 1893, laget han et prosjekt for sanatorium på Øirås i Froland. I 1894 i mai signerer han tegningen til gravmonumentet over legatstifteren A.C. Houen på Arendals kirkegård, som trolig ble produsert ved Schmüsers eget stenhuggeri her i byen eller på Fevik. Schmüser hadde stenhuggerutdannelse med tre års læretid fra Tyskland, og starter egen stenhuggerforretning i Arendal, som han drev i et uvisst antall år.

I 1894 tegnet han en sommervilla til sitt eget bruk, et forholdsvis stort, stabburslignende tømmerhus i «Holmenkollenstil» eller dragestil. Hvis tegningen ble fulgt, må således «Schmüsers hytte» i Steinbukta på Hisøy (utenfor Sandvigen) være oppført sommeren 1894 etter denne tegningen. Schmüser bodde der hver sommer, antagelig like til sin død 1925. Hytten ble revet og gjenoppført et sted på Revesand. Folk i Sandvigen kan idag bare huske grunnmuren som sto igjen, og at stedet i mellomkrigstiden fortsatt kaltes «Schmüsers Hytte». Kan noen opplyse mere om hytten, ville det være av interesse!

Fra 1895 arbeidet antagelig Schmüser også i kompaniskap med Schwerdtfeger i Kiel. Han slo seg ned som arkitekt i Hamburg etter opphold i Arendal. Her leverte han tegninger til en fullstendig ombygging av Strømsbo Bedehus, samt til full ombygging av hovedbygningen på Slåbervig for enkefru Kløcker. Begge deler ble utført. Derimot later et prosjekt til en fasjonabel sommervilla for konstituert foged Holfeldt, Slåbervig, ikke til å være realisert. Huset skulle være i «Holmenkollenstil» med sterke sveitserstilsinnslag. Det endelige prosjekt er signert av Schmüser i Hamburg 10. desember 1895.

Fra 1896 er det ikke en eneste tegning bevart, og i det følgende år innskrenker prosjektene seg til «Væghylle for fru Consul C.B. Evensen, Sølvbryllup», signert Arendal 25. februar 1897, en ditto til Flødevigens Udklækningsanstalt for oppstilling av standglass for marinbiologiske preparater, samt tegning til en villa for Schmüser selv, datert Hamburg 1. desember 1897. Denne villaen, tilpasset tomten ytterst på Høyveien (nr. 8, idag tilhørende Husebye), ble oppført 1898–99 og gjennomgikk flere stadier på veien fra dragestil til mer nøytral sveitserstil. I 1898 fikk Schmüser et velkomment kommunalt oppdrag: Hans prosjekt for et gravkapell for Arendal var 1000 kroner billigere enn arkitekt Fürsts. Begge var i «national» stil i laftet tømmer. Først var prosjektet knyttet til tomten i Blødekjær rett nedenfor kretsfengselet, men endte altså på selve kirkegården.

Schmüser gikk åpenbart i giftetanker, siden han nå bygget seg eget, stort og representativt hus på Høyveien. Dette ble bekreftet da en Arendalsmann fortalte meg at Schmüser og musikklærerinnen Birgitte Rummelhoff var forlovet; «men forlovelsen gikk overstyr». Fra 1898 kan vi avlese arkitektens lykkelige forventninger i en serie omhyggelig utførte tegninger til møbler til huset på Høyveien: «Soveværelsesmøblement af Gran», «Arbeidsværelsesmøblement af Gran» – begge sikkert tenkt beiset eller oljet – «Dagligstue-Møblement af Eg», samt «Veranda-Møblement».

I mars 1899 ble de endelige tegninger til gravkapellet ferdige, og i juni laget han på kommunalt oppdrag tegninger til en bygning i Nygaten (Bibliotekets nåværende tomt) med gymnastikksal, skolekjøkken og sløydlokale for «Byens Skole». Til huset på Høyveien tegnet han en flott «Hylde til en Sofa-nische» i det da så toppmoderne karveskurd, i brunbeiset furu eller gran.

I hvilken grad han sist i 90-årene også drev sin praksis både i Kiel og Hamburg, er foreløpig uklart. Fra 1900 til 1919 er bevart en stor samling reguleringsprosjekter for Hammerhof-området i Hamburg, hvor Schmüser var engasjert av Sieveking-familien, og, etter kommunal ekspropriasjon, av Hamburgs senat. En villa for geheimeråd Klückmann 1900, og kirken i Burgfeld 1902, er stort sett det vi kjenner til av tyske arbeider i denne tid. Tegningen til Klückmanns villa er signert i Arendal 1. november 1900. I 1903 tegnet Schmüser gravkapellet på Risør kirkegård, og i 1904 hadde han det store oppdraget å tegne konsul Prebensens nye, staselige hovedbygning på det gamle familielandstedet Sundet ved Risør. Det er interessant å se at byggherren kunne velge og vrake i ikke mindre enn fire forskjellige stilarter for eksteriørets utforming. Han valgte fornuftig nok verken fransk renessanse eller tysk middelalderstil, men den langt noblere «norske herregårdsstil» som direkte knyttet forbindelsen bakover til Sundets gamle hovedbygning fra 1830-årene, og til trehusene i Risør.

Om Schmüser også hjalp konsulens bror, minister Nicolay Prebensen med dennes formgivning av landstedet Utnes på Hisøy samme år, er ikke kjent. Ministeren skal selv ha konsipert Utnes etter vinchâteauet på hans daglige flaske Bordeaux, men man må jo tro at han trengte faglig utdannet hjelp med uttegningen?

5. mai 1904 signerte Schmüser tegningen til et våningshus i sveitserstil på Evenstad i Froland. I 1908 leverte han tegninger til Joachim Larsens butikkbygning i Tollbodgaten i Arendal i wienerpreget jugendstil, og i 1910 en laftet skihytte – uten peis!, og i 1911 en ganske fin liten villa i en blanding av jugendstil og «Sørlandsstil», – alle uten angivelse av byggherre. Både villaen 1911 og en ny i 1914 kan være tenkt til Schmüsers eget bruk; de har typiske, «ungkarsplaner» med stort arbeidsværelse og bare ett ordentlig soveværelse utenom gjesteværelse og pikekammer. Til det mer kuriøse hører tegninger til et «flytende landsted» eller sommerhytte å la husbåt, – nok også helst tenkt til eget bruk, kanskje i Steinbukta?

I nekrologene opplyses det at Schmüser oppholdt seg i Tyskland under verdenskrigen 1914–18, og alt tyder på at han da drev sin Hamburg-praksis. Det opplyses videre at han etter krigen vendte tilbake til Arendal og bodde i Kuviga. Arkitekten var nå blitt en eldre herre på 60 år. Tidene var dårlige, og arkitektoppdragene ganske sikkert få. For Schmüser kan det ikke ha vært helt lett å klare seg, dersom han ikke hadde lagt seg opp en formue tidligere. Det eneste daterte oppdrag vi kan se spor av, er en oppmåling av etasjeplanene for villaen «Nystuen» på Havstad for eieren skipsreder Joh. S. Andreassen i 1924 (huset brant i 1934), og dertil en udatert tegning av «Kikut-hytten på matr. nr. 489 på Hauene i Barbu».

Arkitekt Egon Schmüser omkom i en sprengningsulykke i «Danholla» 22. desember 1925. Dødsannonsen er undertegnet av «Hans venner».

Undertegnede, Aust-Agder-Museet eller Aust-Agder-Arkivet tar med takk imot alle opplysninger, små eller store, om arkitekt Schmüsers liv og virke i Arendal og i Tyskland. Det må jo fremdeles leve mennesker her i distriktet som husker ham.

Anm.: Schmüsers etterlatte tegninger kom i 1963 som gave til Aust-Agder-Arkivet fra Øyvind Andersen, Havstad, som hadde fått beskjed om å fjerne dem fra et gammelt arkivrom, visstnok på Havstad jernstøperi, hvor de lå sammen med deler av støperiets arkiver. Arkivet fikk også inn Schmüser-tegninger i 1969, og har dessuten alle kirketegningene og andre arbeider fra kommunens arkiver.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-1480, Egon Schmüser; PA-2418, Portrettsamlingen, L0125.