Ukjent klasse fra ukjent skole

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 28. desember 1985

Hva som er gammelt, og hva av det gamle som er interessant, er i høy grad relativt, og bl.a. avhengig av alderen på det øyet som ser: For folk født før 1930, er bildet vi her gjengir, «dagligdags», «vanlig», «ikke særskilt merkelig».

Men spør du yngre mennesker, for ikke å snakke om dagens ungdom i 4. eller 5. klasse i barne- og ungdomsskolen, vil de svare at bildet er utgamalt. For dem virker både selve bildet og dets avskallede ramme og buklete, gammeldagse glass, «oldtidsaktig», eller iallfall «fjernt og gammeldags».

Klærne og håret er selvfølgelig annerledes enn på dagens unge i samme alder. Men selv ansiktene, uttrykkene, er annerledes, eller hva?

Her er en eller to klasser blitt oppstilt til fotografering sammen med sin lærer og sin lærerinne, i skyggen bak skolehuset, en høst- eller tidlig vårdag, et sted på landet, trolig i Aust-Agder, antagelig en gang i 1920-årene.

Alvor, kanskje også en smule gru og høytidsfullhet, preger de unges ansikter. Alle har tatt på sin beste stas, sikkert søndags- eller gåbortklærne. De guttene som sitter på langkrakken i forgrunnen har alle sorte fettlærsstøvler, sorte hjemmestrikkede strømper, og knebukser. «Dressene» er preget av mote fra omkring 1910.

To gutter har matrosdress, enkelte bruker slips. Omtrent alle er snauklipte. Jentenes søndagsantrekk er mer variert: Vi ser bl.a. rutete ullkjoler, matroskjole, hvit kjole, sort/mørk kjole med blondekrage, og en matrosaktig kjole. Tre har lange fletter, en har moderne «cutting» – klippet «etter kjøkkenbolle», resten har utslått, langt hår. Mange har stor silkesløyfe i håret. Den unge læreren er i mørk dress og har stivet snipp. Lærerinnen bruker en jerseykjole med sid jakke og belte, typisk for tiden rundt 1920.

Og så, kjære leser, må du komme Aust-Agder-Museet til hjelp: Hvor, når, hvem – ??? Bildet stammer fra et bo, og er gave til museet fra en auksjonsforretning på Fevik. Vi må gå ut fra at flere kjenner seg igjen på bildet, selv om det er lenge siden de gikk i fjerde eller femte klasse. Det må være mange av dere som kan fortelle om skolen, lærerne, og om hverandre.

Fra å være et «ufullstendig dokument» , vil da bildet gå over til å spille sin rolle som et fullstendig dokument i museet. Fra N.N. (no name, nomen nescio, navnløst) går bildet over til å gi nøyaktig beskjed, så fyller det sin rolle i lageret, i den «kollektive hukommelse», som kulturhistorien prøver å bli for oss alle.

Og moralen må selvfølgelig være, at vi nå alle sammen straks tar våre bilder ned av veggene og opp av skuffene, og skriver på baksiden navn, tid og sted, til glede for kommende slekter. Jo presisere hukommelsen er, jo nyttigere blir den, nemlig!