Fra Baltikum til Bygland

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 12. april 1986

«Russeboller» finnes det ganske mange av på Sørlandet, og de kan variere i størrelse fra «stor ølbolle» til «liten nøstekopp». 

De er dreid av lett tynt tre, og dekorert med raske penselstrøk i rødt og sort på gullfarget bunn, gjerne både inn- og utvendig. Det er lett å se at de er masseprodusert, men håndarbeidet. De er maritime kulturminner fra den meget omfattende Østersjøfarten fra Sørlandet i forrige århundre, «tatt hjem» av sjøfolk. 

Å dreie og male slike boller, tretallerkener, kopper, begre og skjeer var alt i senmiddelalderen en lokal spesialitet hos Volga-skogsbøndene ved Nizjnij Novgorod (i dag Gorkij), vel 40 mil øst for Moskva. Materialet er ofte lind, osp eller poppel. Treet prepareres med linolje, så gnis det inn med tinnstøv, og deretter får det et nytt strøk olje. Tinnstøvet glimrer som gull. På samme måte ble ikonenes gullgrunn laget når man ikke ville bruke ekte gull. På denne «golden metallic»-flate males deretter dekoren i rødt og sort, dels i dekkende farge, dels i lasur så gullet skinner igjennom. 

De eldre tingene er dekorert med ranker og bladverk, ornamentborder osv. i senmiddelaldersk stil. Opp mot 1900 ble malerne mer og mer lettvinte: Med spiss pensel satte de blad og striper og punkter i ornamental orden på flatene i rasende fart. 

I året 1797 ble det omsatt en halv million dreide og malte boller på landsbymarkedet ved N.-Novgorod, og varene ble videresolgt over hele det russiske rike. 

Til Norge kom de med pomorhandelen over Arkhangelsk til Finnmark og Troms, samt til sjøfartsdistriktene sørpå med norske sjøfolk fra de russiske Østesjøhavnene. Helt opp til 1900 var bollene en vanlig suvenir herfra. Produktene kalles i Russland «Kohkhloma» og regnes som folkekunst, som i våre dager opplever en renessanse som aldri før. 

Virkelig gamle russeboller er sjeldne hos oss. 

Artig er det da å konstatere at Arendals Museum i 1890 ervervet en fin russebolle med lokk, nesten som en terrin, som via oppkjøper kom fra Skomedal i Bygland. 

Hvordan den er kommet den lange veien til Setesdal fra Nizjnij Novgorod inne i hjertet av Russland, vet vi ingen ting om. Men med et dansk, norsk, eller hollandsk skip i Østersjøfart, med austegder som mannskap, er det nærliggende å tenke seg. 

Bollen er trolig laget i 1600- eller 1700-årene, selv om dekoren er middelaldersk nok. Innvendig er bollen rødmalt, utvendig er blomsterranker i rødt, sort og gull på lys gyllen grunn. En sprekk er utbedret med et takket messingbånd. Båndet dekker en innskrift med gylne bokstaver på sort bunn, sikkert med religiøst, ortodokst innhold, på gresk eller russisk. 

Bergens Museum har en lignende bolle, som er kommet dit fra en gård i Nordfjord. Konservator Jan Henrik Munksgaards artikkel i Bergens Tidende om Nordfjord-bollen ga oss en typisk «aha-opplevelse»!