Sjeldne speil fra Risør

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 7. juni 1986

Svært få møbelsnekkere i Norge i gammel og nyere tid har fulgt den utmerkete skikk å signere og datere sine arbeider. Det store flertall av norske møbler er det derfor umulig å knytte til navngitte mestre eller deres verksted. På den annen side kjenner vi jo navnet på enhver mester som er innført i laugets bøker eller står i magistratens håndverkermanntall i 1700- og 1800-årene. Det er å koble mannen og verket sammen, som er vanskelig eller umulig. 

Desto bemerkelsesverdigere er det, når en sjelden gang et signert møbelsnekkerarbeid dukker opp. Aust-Agder-Museet hadde ifjor den store glede å motta som gave fra auksjonarius Ole Steenfat to helt like speil i mahogny, som i 1984 ble solgt på auksjon på gården Stoppedalen på Skåtøy utenfor Kragerø. Det er to pene biedermeier-speil fra 1840-årene av god kvalitet. På baksiden har de en påklebet, trykt etikett som forteller at de er levert av 

J. Thuesen
Meubel-Snedker
i Øster-Riisøer

Speilene har hengt ett i storstuen og ett i dagligstuen på Stoppedalen. Antagelig siden skipsfører Knud Nielsen Stoppedalen (1816-1865) og hustru Johanne Olsen (1825-1911) flyttet inn der som nygifte i det da nylig oppførte huset, omkring 1845. Madam Nielsen var visstnok fra Risør, og det har nok kommet både gaver og heimanfylgje til Stoppedalen derfra. Til hvert speil hørte et konsollbord i polert flammebjerk, også med etikett fra Thuesen.

I trykte kilder er det lite å finne om Risørs håndverkere. Om Thuesen får vi bare vite at han i 1840-årene måtte skjøte på inntektene av møbelproduksjonen med å søke jobb som lyktetenner og leverandør av gatelykter og lampeolje til Risør kommune.

Speilene viser imidlertid at Thuesen var vel orientert og skolert i den aktuelle motestil. Her kan forbilder innført fra Danmark eller Hamburg «ligge bak»: Sjøfartsbyen Risør hadde livlig og nær kontakt med utlandet. Nye impulser kom raskt inn. Det var heller ikke uvanlig at norske snekkere var utdannet i København.

Ordet «Biedermeier» er en sammentrekking av navnene på to populære komiske figurer i et tysk syngespill «Herr Biedermann» og «Herr Bummelmaier», og betegner den litt satte, solide, men ikke helt elegante borgerlige møbelstil som i 1830-årene avløste den stramme, ubekvemme empire. Biedermeiermøblenes tunge, oppsvulmete former symboliserer den økende velstand og selvtilfredshet i borgerskapets rekker i 1830-40-50-årene.

Som i det fleste av tidens nordiske møbler ligger også på våre to speil det kostbare mahognytreet som et tynt lag pålimt finér på den egentlige konstruksjon, som er utført i vanlig furu. Fineren er skåret av rotved, som gir «pyramidemahogny». Det livlige mønstret er bevisst brukt for å skape liv i flaten. Det er også sørget for at finer-mønsteret er symmetrisk og helt likt på begge speilenes rammer (hvert stykke tre ga flere stykker helt identisk finer) slik at vi står overfor et «par». Det vil si at de to speilene er tenkt plassert mellom vinduene i et rom med ialt tre vinduer, – i en «sal».

Selve speilglasset såvel som det finerkledte feltet ovenfor, er innrammet av en presist skåret, profilert «springlist» høvlet hakkvis eller bølgende. Formen kjennes fra franske og hollandske renessansemøbler og ble tatt opp igjen i 1840-årene. Under det slakt buete, gavlformete toppstykket sitter en utskåret eggstav eller «kyma» etter gresk-romersk forbilde.

Speilene fra Stoppedalen er i god stand, og er pene å se på. Men deres største verdi både for Aust-Agder-Museet og for Risørs håndverkshistorie ligger i det faktum at Jens Thuesen har signert sitt arbeid. Av den trykte etiketten har han sikkert brukt flere, så finnes det andre møbler med hans etikett i Risør og omland, vil museet være takknemlig for adgang til å få disse fotografert og registrert.