Barneskolen i Tvedestrand

Fie Skaar Trysnes, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 21. november 1987

Grunnskolens kurs har nettopp vært arrangert over hele landet. Skolen har hatt anledning til å markere seg utad, og foreldre eller andre foresatte er blitt oppfordret til å komme på skolen og være tilstede i timene.

Skolen for 100 år Siden

For 100 år siden var undervisningen kommet inn i nokså faste former både på landet og i byene. Lærerne var, dengang som nå, blant annet pålagt å føre fravær. Om det kan vi finne opplysninger i de protokollene som, er bevart fra skolene. Blant mange andre ting er dette kilder til barnas helsetilstand. Fraværet var ganske stort, og det har nok mange årsaker. Dårlige klær og slett kosthold ga seg ofte utslag i redusert motstandskraft. Vi kan se at i vinterhalvåret kunne mange elever være borte fra skolen i 3–4 uker av gangen på grunn av meslinger, kikhoste eller den fryktelige skarlagensfeberen. At disse sykdommene var smittsomme går tydelig fram av klasselistene.

Skolebygningen i Tvedestrand

Mange av skolene i Aust-Agder holder til i bygninger som ble bygd i det forrige århundre. Dette gjelder særlig de mindre skolene ute i distriktene. Men også i byene finner vi skoler bygd i denne perioden.

I Tvedestrand holder barneskolen til i en bygning som sto ferdig i 1869. Hvorvidt det var nødvendig med et nytt skolehus ble diskutert allerede tidlig på 1860-tallet. Man tok seg god tid i både planleggings- og byggefasen – og kanskje er det derfor bygningen har rommet byens skole i hele 118 år.

Skolen planlegges

Barnetallet i Tvedestrand på 1860-tallet var blitt så høyt at den daværende skolebygningen ble for liten. Man leide rom til en klasse et annet sted i byen. Det var denne uheldige løsningen som gjorde at spørsmålet om ny skolebygning ble tatt opp.

Formannskapet hadde våren 1865 satt ned en kommisjon som skulle utbedre skolespørsmålet. Kommisjonen leverte sin innstilling i oktober samme år. Først et år senere, i november 1866 kom saken opp i formannskapet. Om årsaken til forsinkelsen sa ordfører Fritz Smith ifølge referatet at «de øvrige Formandskabsmedlemmer flere Gange have animeret ham om at tage denne Sag under behandling, men da Skolevæsenet her paa Stedet for det væsentligste kan siges ikke at lide af andre Mangler, end at Skolen holdes i to fra hinanden bortliggende Localer, har Ordføreren troet kunne forsvare denne Sags Udsættelse indtil nu, thi Oparbeidelsen af Stedets nye Kirkegaard har medført Ængstelse for at Udgifterne skulle langt overstige det fra først av paaregnede Beløb». Ordføreren pekte på kommunens økonomi og på en rekke andre faktorer som han mente talte imot dette skoleprosjektet. Tomten som kommisjonen hadde sett seg ut lå utenfor byens grense. Det måtte legges ny vei til skolen, samt bro over Møllebekken slik at foreldrene trygt kunne sende barna sine av gårde.

Saken ble så diskutert og ordføreren gikk ved voteringen med de andre slik at saken gikk enstemmig igjennom både i formannskapet og i representantskapet. Dermed var klarsignalet gitt.

Bygningen gjøres ferdig

Møtet den 20. november 1866 vedtok at «Tvedestrand Commune leier af Niels Nielsen Tvede den saakalte Schaffers have for en aarlig og fra begge sider uoppsigelig Grundleie af 12 Speciedaler og der bliver Skolehuset at opføre». Det var et av medlemmene i representantskapet, A. Thorbjørnsen som hadde det laveste anbudet og som derfor fikk oppdraget.

I januar 1869 var bygningen såpass ferdig at «3 Skoleværelser kunde tages i Brug». Dette kan vi lese om i skolekommisjonens protokoll. Det står videre om den nye bygningen at: «Skolens Indvielse foregikk Tirsdagen den 26de Januar dette Aar. Det blev under Møtet ogsaa oplyst at den ene Ungkarsbolig nu er ferdig og kan tages i Brug».

Elevene

Elevtallet fortsatte å vokse og i 1887 var det ikke mindre enn 41 elever i andre klasse. Det var 20 jenter og 21 gutter. I løpet av de tre månedene oktober, november og desember hadde de 67 skoledager. Fire av elevene, Alice, Gunnhild, Anna og Bjarne hadde ikke noe fravær i det hele tatt. Anne hadde derimot vært borte hele 41 dager, 34 av dem fordi hun manglet sko. I løpet av disse tre månedene hadde jentene et gjennomsnittlig fravær på 7,8 dager mens guttene hadde 10,6 dager. Fraværet ble ofte større når det nærmet seg sommeren igjen. Blant de guttene som gikk i andre klasse våren 1889 var det 4 som var borte mesteparten av tida fordi de var «gjætere». Det er verd å merke seg at dette fraværet ble ført opp i protokollen som lovlig fravær.

En tradisjonsrik bygning

Det er blitt sagt i ettertid at skolebygningen hadde en stilutforming som var forut for sin tid, og som først skulle bli toneangivende i 1880-åra.

En lærerinne ved skolen, Bella Nilsen, skrev i 1915 at: «Den vakre to etages bygning hadde faat en plads, der var valgt med forstaaelse, lekepladsen er en av de vakreste i landet».

På Tvedestrand skole er det i dag omtrent 30 elever i andre klasse. Mange av disse barna er 4. generasjon, ja kanskje også 5. generasjon i samme bygning.

Signe Albrethsen gikk i andre klasse i 1887/1888. Hun var født i 1879 og bodde i hus nr. 48 i Hovedgata. I samme huset bor det i dag en annen 2. klassing, født 100 år senere, i 1979. Han rusler ut av samme gatedøra og inn den samme skoledøra som Signe gjorde det for nøyaktig 100 år siden.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: KA0902-PK, Tvedestrand kommune, 14 Folkeskolen.