Brudedaler fra Åmli

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 7. november 1987

Til brudestasen i Setesdal, Telemark og de indre bygdene i Aust-Agder hørte en «brudedaler», som er et halssmykke med et langt kjede av sølv eller forsølvet kobber, og med ledd som er brede og flate. Anhenget er en eller tre forgylte medaljer eller mynter, gjerne med nedhengende forgylte løv. 

Mynten eller medaljen var på størrelse med en daler, derav navnet. Den ble festet i en gjord av rørtråd som ble lagt rundt den, slik at sølvsmeden slapp å lage hull i den for feste av kjedet. 

I eldre tid ble brudedaleren kalt Agnus Dei, fordi anhenget hadde en fremstilling av Guds Lam. Dette var en tradisjon som var gått i arv fra geistlige og klosterfolk, som bar det som tegn på at de var viet til Kristus. Ved å bære Agnus Dei på bryllupsdagen viet bruden seg både til sin jordiske og himmelske brudgom. I 1600- og 1700-årene var medaljen dansk-norsk eller utenlandsk, motivet var verdslig, stort sett forskjellige minnemedaljer, av og til en virkelig bryllupsmedalje. 

I Telemark og Setesdal bar brudgommen et brudgomskors i samme type lenke som brudedalerens. De eldste brudgomskors var hule med et relikviegjemme. Slike er bevart fra middelalderens geistlige. De eldste typer draktsølv fra bygdene har tydelige linjer til middelalderen. 

En fin samling draktsølv, som stammer fra Fiskevatn i Åmli, var i mange år L/L Bondeheimens eie. I 1984 fikk museet ved velvilje fra Bondeheimens side, og takket være bidrag fra Norsk Kulturråd og Sparebanken Sør, kjøpe samlingen. Det betyr mye at en så representativ samling kunne forbli samlet i Aust-Agder. Det meste av draktsølv fra våre kanter i offentlig eie befinner seg i museer utenfor fylket. 

Det mest iøynefallende smykke i samlingen er en tridaler. Den har en minnemedalje preget i anledning Fredrik den store av Preussens seier ved Prag i 1757, og to mindre medaljer med portrett av hertugen av Cumberland. Han slo ned opprøret i Skottland i 1745, og fikk dermed tilnavnet «Slakteren». Det engelske Parlament hyllet ham, forhøyde årslønnen og preget minnemedalje. Reversen har en rytter med pisk, ferdig til slag mot tre menn, og teksten lyder: «Rebellion justly rewarded at Carlisle» (opprøret ved Carlisle lønnet som fortjent). Dette smykket er det vanskelig å tenke seg på en brud. 

Fra Fiskvatn stammer en brudedaler med ekteskaps- og troskapssymboler. Medaljen er en avstøpning. Vi kan tenke oss at sølvsmeden har hatt en originalmedalje og støpt den av på bestilling. På den ene side er det et stående par som rekker hverandre hendene, symbol på trolovelse. Mannen har lårkort vams, kappe over skulderen og en spade i venstre hånd. Kvinnen har rundt hodeplagg, trangt kjoleliv med tørkle om halsen, nedhengende belte og skjørt med splitt til knehøyde. Hun holder et nakent barn ved hånden. Mellom paret er en plante, en slange, en hund og en hare. Det er vanskelig å se hvilken plante det dreier seg om, men dyrenes symbolikk er kjent, hunden symbol for trofasthet i ekteskapet, haren for fruktbarhet. Under står oppfordringen «Ora et labora», be og arbeid. Mannen må bruke spaden han har i hånden. Ofte holder kvinnen på bryllupsmedaljene en håndten til å spinne garn med, slik vi også ser det på bilder av Adam og Eva etter at de var utvist fra Paradiset. Spade og håndten viser den urgamle arbeidsfordeling. 

På baksiden av medaljen er en manns- og en kvinnehånd som møtes, over hendene to brennende hjerter, symbol for kjærlighet. Under hendene et ikke mindre velkjent symbol, et skjelett med timeglass i hånden. Langs kanten står teksten: «Nemo nisi mors separet», intet uten Døden skiller oss. 

Det er vanskelig å si hvem som har tegnet og preget denne medaljen. Den har ingen signatur, eller signaturen kan ha stått i de partier som har blitt uklare under avstøpningen. 

Under medaljen henger 3 forgylte løv. Tallet 3 går igjen i antall løv på brudedalerne. Det henspiller vel egentlig på Treenigheten, senere kanskje på tro, håp og kjærlighet. Brudegaven hørte med til festegaven sammen med ringen. I Setesdal var søljer, belte og halslenke også med i gavesølvet. Det sies å være tradisjon fra dengang det var brudekjøp.