Crystal Palace

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 14. februar 1987

Intet er nytt under solen, heller ikke markedsføring av industriprodukter. Annonser har eksistert så lenge vi har hatt aviser, merking av varer med stempling eller etiketter er langt eldre. Merking var opprinnelig et kvalitetsstempel, som ikke alle kunne forsyne sine produkter med.

I siste del av 1700-årene fant de første store varemesser sted i Frankrike. Det var landets fremste kunstindustriprodukter som ble vist fram, som kostbare vevde vegg- og gulvtepper, silkevarer og luksusporselen. På industriutstillingen i Paris i 1798 ble jury brukt for første gang, med prisutdelinger for ur, matematiske instrumenter, malt porselen. Den neste utstilling var i 1801. Da ble det bl.a. gitt en pris til Jacquard for hans siden berømte snortrekkmaskin for mønsterveving. Dette er den eldste bruk av hullkort til styring av maskiner, og brukes fortsatt til kompliserte mønstervevinger og mønsterstrikking. Det ble også gitt priser til kvalitetsforbedring av ull som råmateriale, og for ull- og bomullsstoffer.

Den første virkelig store utstilling av samtidens europeiske industriprodukter kom på Verdensutstillingen i London i 1851, i Crystal Palace i Hyde Park. Overskuddet fra utstillingen gikk for en del til å bygge de store museene i Kensington, Victoria and Albert Museum, Geologisk- og Naturhistorisk Museum.

Utstillingen ble til etter initiativ av dronning Victorias tyske ektemake, prins Albert. De 233 deltakerne i arkitektkonkurransen om utstillingsbygningene hadde bare en måneds frist på seg. Alle forslag ble forkastet, også de fra arkitektene i byggekomiteen. Den som fikk oppdraget var Joseph Paxton, som var leder for hertugen av Devonshires hageanlegg på Chatsworth. Der hadde han bygget store drivhus av seksjoner i støpejern med glassvegger, overbygget med tønnehvelvet glasstak. Det samme system brukte han i mye større format i Crystal Palace.

Bildet viser den offisielle åpning av utstillingen i mai 1851. Rytterstatuene av dronningen og prins Albert flankerer tronstolen og seremonien, som foregår med konvensjonell pomp og prakt. Men bygningen viser noe revolusjonerende nytt, som skulle få betydning for industrisamfunnets arkitektur i jernbanestasjoner, fabrikkbygg og varehus. Vi ser støpejernsskjelettet med slanke søyler og gallerier, det samme system som ble tatt i bruk i de første stormagasinene i Europa, særlig i Frankrike, hvor vi fra gulvet kan se galleriene i de forskjellige etasjer oppover. Den amerikanske type var flere hele etasjer over hverandre.

Le Corbusier bygget sin kjente utstillingspaviljong i Paris i 1925 omkring et tre. Som vi ser, var det ikke noen ny idé. Paxton var den første, han kom med friske øyne til arkitekturen fra sine drivhus, og trærne i Hyde Park skulle stå etter at utstillingen var ferdig. Crystal Palace ble flyttet til Sydenham, hvor det brant ned i 1936.

6 millioner mennesker så utstillingen. Dronningen besøkte den nesten daglig sammen med sine barn, før Parlamentet ble oppløst og hun reiste bort for sommeren.

Alt hva samtiden kunne produsere var med: maskiner, mineralprodukter, vogner, lær, fiskeutstyr, parfymeartikler, møbler, musikkinstrumenter, keramiske produkter. Utstillingen markerte overgangen til masseproduksjon av varer, markedsføring gjennom varemesser, reklame og aviser, og behovet for internasjonale markeder og bedret kommunikasjonsnett i og mellom landene.

Museets bilde er et xylografi, et tresnitt i endeved skåret etter fortegning eller fotografi, som var forrige århundres illustrasjonsmetode. Det har antagelig vært bilag til Skilling-Magazin eller Illustreret Nyhedsblad.