Den lille prinsesse

Ruth Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 6. juni 1987

På Aust-Agder-Museet henger et lite portrett av en ung dame kledd i drakt fra ca. 1650, malt i olje på en treplate av bøk eller valnøtt. Det er bare 20 x 17 cm. Den bleke unge kvinnen har en drakt med stramtsittende kjoleliv i sølvgrå atlask med gyllenbrune skygger og store ermer i luftig tyll. Rundt den dype utringningen er festet et rosa draperi med en stor, barokk perledobb midt foran.

Perler har hun også rundt halsen og i ørene, og om høyre håndledd et armbånd. Håret er glatt over issen, mørkt i skyggen. De lyse hengekrøllene ved ørene, som moten tilsa, kan bare svakt skimtes, for bildet er noe medtatt.

Langs bildets nedre kant går en rødbrun balustrade med et gyllent teppe med oransje frynser. Bak den spinkle lille skikkelsen henger blågrå og brune draperier med frynser og dusker i rødgyllent. Hun har sin venstre hånd om halsen på en mynde, som hviler ved siden av henne. Den høyre hånden holder hun på hodet til en negergutt. Han er pyntet med et bredt halsbånd og et rødt hodetørkle som henger ned over skulderen, og holder en hvit jaktfalk i sin løftede høyrehånd. Det ser ikke ut til at han har hanske på, slik falkebærere pleier. Falkens hode er dekket av en rød, perlebesatt hette.

Til venstre for gutten ser vi den røde aftenhimmelen langt nede. Scenen må være malt i en øvre etasje eller i et tårnrom. Drakten og smykkene tyder på en kvinne av velstående familie. Mynden, negerpasjen og falken peker mot kongelig byrd. Hvem dette er, vet vi ikke. Det er foreslått en prinsesse av dansk eller gottorpsk slekt.

Bildet har tilhørt museet siden 1835, da museets styreformann og konservator, Morten Smith Dedekam kjøpte det på auksjon etter krigskomissær Bernt Holm på Gimle i Kristiansand. Holm hadde antagelig i sin tur kjøpt det i København.

På Det Nationalhistoriske Museum på Fredriksborg Slott på Sjælland henger et portrett av dronning Sophie Amalie av Danmark-Norge (1628–85), som skal være malt av hoffmaleren, nederlenderen Abraham Wuchters. Bildet er mye større enn vårt, men har mange likhetspunkter. Dronningen sitter på samme måte som vår lille prinsesse, hun holder hånden på en negergutts hode. Han har hanske på sin høyre hånd, og holder en hvit jaktfalk med perle- og fjærbesatt hette.

Maleren har understreket kvinnenes høye rang ved å vise at de både har en av de sjeldne hvite jaktfalker og en sort liten pasje fra et fjernt og eksotisk himmelstrøk. Det sorte og det hvite representerer kontrastene i Danmark-Norges maktområde: det snødekte Island i nord til det svarte Afrika, med handelsstasjonene på Guineakysten, dessuten og de tre danske øyer i Vestindia, som den dansk-norske slaveeksporten gikk til.

I Norden antas falkejakt å ha vært i bruk alt i 500-årene. Fra den tid er det funnet falkeknokler i rikt utstyrte mannsgraver. Falker ble eksportert fra Norge alt i tidlig middelalder, særlig til England. Enkelte skal ha blitt sendt så langt som til Kairo og Damaskus.

Fra 1500-årene og fram til ca. 1780 kom nederlendere til Bykle på falkejakt, og utlendingene måtte svare avgift til den kongelige kasse. Det finnes privilegiebrev fra 1560, da falkejakt var gått av bruk i Norge, og fram til 1790. Jaktfalkene ble fanget på falkeleier ved hjelp av duer som lokkefugl. Et garn ble kastet over falken når den ville slå klo i duen. Jakt med dresserte falker var forbeholdt fyrster, adel og høyere geistlighet. Jakten foregikk til hest og var mer sport enn nyttejakt. I de kongelige regnskaper fra Fredrik den 3. og Christian den 5.s tid, i siste halvdel av 1600-årene, nevnes ofte kongens jaktfalker og falkonerer. De hvite islandske jaktfalkene var de mest ettertraktede. Etter år 1700 forsvant falkejakten i Danmark.

Negerpasjen er på samme måte som falken, et tegn på ekstravagant luksus. Han ville ha innbrakt en betydelig pengesum, om han var blitt solgt i Vestindia. Etterat Danmark-Norge begynte å ta aktivt del i slavefarten, ble endel slavebarn tatt med til det kolde nord og brukt som tjenere ved hoffet. Vi vet at blant andre Ulrik Frederik Gyldenløve, greve av Larvik og Jarlsberg og stattholder i Norge fra 1664 til 1699, hadde en negergutt som pasje. Men da han var blitt voksen, og Gyldenløve av en eller annen grunn ikke ville ha ham mer i sin tjeneste, ble han utnevnt til postmester i Kragerø. Han hadde et navn så dansk som noen. Christian Hansen Ernst hette han. Han fikk imidlertid ikke noen lang tid som Norges første og eneste fargete embetsmann.

Natten til 17. august 1695 ble han stukket ned i Knivstikkersmauet i Kragerø. Den som vil vite hvordan han så ut, kan se ham på portrettet av Gyldenløve i Eidsvollsbygningen.