Et lokalhistorisk tidsskrift fra 1920

Sølvi Kaastrup, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 28. februar 1987

I publikasjonen «Norske tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920», finner vi at bort imot et halvt hundre av skriftene som er med der, på et eller annet tidspunkt utkom i Aust-Agder.

Det skriftet jeg har lyst til å presentere i dag, er ikke av de eldre. Det er såpass nytt som fra 1920-årene, nærmere bestemt 1920–21, for levetiden ble ikke lenger. Tittelen var: «Agders Folk og Land. Et lokalhistorisk tidsskrift for Agdesiden». Redaktør og utgiver: J. Antonsen Nøkleby. Det ble trykt i Tidens trykkeri i Arendal og i Grimstad Adressetidende. Om redaktøren vet vi dessverre lite. Ifølge manntallslister var han kontormann. Han var også redaktør av losje Starkads 50-års jubileumsskrift i 1932, så det er vel sannsynlig at han var medlem der. Men biografiske data om ham mangler.

Det Agdesiden Antonsen Nøkleby presenterer i «Agders Folk og Land», var vesentlig distriktet mellom Oksefjorden og Grimstad. Antagelig var det utgiverens mening å utvide området etterhvert hvis publikasjonen hadde blitt levedyktig.

For lokalhistorikere i dag er det bedrøvelig at den ikke ble det.

«Selskapet til Grimstad bys vel» startet med sine publikasjoner samme året, men ellers var det før de lokale historielagenes tid, så vi har sparsomt med lignende stoff fra fylket i den tiden.

I nr. 1 av bladet, som kom i november 1920, har redaktøren en redegjørelse for sine intensjoner: «Det er utgiverens hensigt, at gi Agders nulevende folk en fremstilling og oplysning om de forholde hvorunder man har levet her i henrundne tider, likesaa om hvad Agderfolket har oplevet paa land og sjø.»

Videre heter det: «Vi vet at Agderfolket sætter pris på at få vite noget om de industrier, som tilvirker de varer de trænger til livsophold, likeså om de forretninger som omsætter dem, samt endelig om de kommunikationer der bringer dem frem. Derfor vil «Agders Folk og Land» ved siden av billeder indeholde omtale av de forskjellige grene av næringslivet.»

Mesteparten av innholdet er det redaktøren selv som har skrevet. Blant bidragsytere ellers finner vi kjente navn som Jens Brækka, Ivar Weierholt, Karl Imenes og Olaf Hammen.

I de 5 heftene som utkom, er det en fin blanding av stoff fra de «henrundne tider» og fra de forskjellige grener av næringslivet, og det er utrolig hvor mange opplysninger de relativt få sidene inneholder. Biografiske artikler veksler med informasjon om lokale forretninger og bedrifter, spedd opp med historiske beretninger, dikt og muntre småhistorier fra sjø og land.

Om kommunikasjonene den gang har redaktøren en beretning om en tur fra Arendal til Kristiansand med Axel Norens rutebil. Her benytter han anledningen til å konstatere at «Sørlandet er stedmoderlig behandlet på kommunikationernes område», hvorpå han gir en livfull skildring av bilturen til stiftsstaden, som starter ved Fiskebryggen i Arendal kl. 9 om morgenen, for å nå bestemmelsesstedet kl. kvart over 12. Turen ut fra Arendal går over Kloppene og Myrene «gjennom bugter og svinger», og her forklarer Noren at 7 minutter kunne vært innvunnet dersom Strømsbuveien hadde vært i orden. Noe bedre er det heller ikke gjennom «kurvingene på His», men i Øyestad bedrer forholdene seg, og bilen «suser forbi Nedenes kongsgård». Hele ferden blir detaljert beskrevet, og forfatteren konstaterer at veien er på 92 kilometer, og bilen kan prestere en fart på 110 km i timen, men «de utallige kurver og andre gjenvordigheder bidrar til at 3 timer går med til turen». Konklusjonen er likevel: «Men skal vi ikke være enig om at også dette er godt præsteret».

Det samme spørsmålet kan en godt stille når det gjelder «Agders Folk og Land». Når en vet hvor mye arbeide det ligger bak f.eks. et historielagsårsskrift i dag, og sammenligner det med hva en enkelt person her har fått til, er det all mulig grunn til å ta av hatten for utgiveren.

Og dersom noen skulle være i besittelse av ett eller flere av disse heftene, bør de ta godt vare på dem, for de er svært sjeldne å komme over i dag.