Simeon av Tvedestrand

Fie Skaar Trysnes, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 27. juni 1987

For 100 år siden, i juni 1887, var barken Simeon av Tvedestrand på vei fra Java til Amsterdam. Ombord hadde den en last som besto av kaffe, ris, te og krydder. Simeon hadde forlatt Soerabaia, Batavia og Samarang på Java i månedskiftet april/mai. Men ennå måtte den korresponderende rederen, C. Wroldsen i Tvedestrand, vente mange uker før han fikk telegram om at skuta var kommet vel fram.

Skipperen og hans kone

Ombord på Simeon befant det seg 14 mann i tillegg til skipperen og hans kone. Det var styrmannen, annenstyrmannen, tømmermannen, seilmakeren, stuerten, 3 matroser, 3 lettmatroser og 3 jungmenn. Skipperen het Jens Olsen og var fra Moland. Kona, Ingeborg Olsdatter Mørland, var med på denne turen, som hun hadde vært med så mange ganger før. Hun var nok på mange måter en privilegert kvinne som fikk anledning til å oppleve en verden som andre nesten ikke ante eksisterte. Hun tilbragte mye av tiden ombord med håndarbeid og lesing. Ja, hun hadde til og med vevgangen sin med. Ekteparet hadde ikke barn og det var nok en av grunnene til at hun kunne være med så lenge av gangen. Det er takket være etterkommere av Ingeborg og Jens Olsen at vi kan følge Simeon fra havn til havn. Skipperens kopibok som inneholder alle brev han skrev til reder og agenter har de tatt vare på, likeledes regnskapsprotokollen som skipperen førte fortløpende ombord.

Fra Java til Amsterdam

Da de forlot Java hadde de fått ombord mye proviant. Den besto blant annet av mel, brød og tørkede grønnsaker, men også av ferskt kjøtt og ferske grønnsaker. Videre hadde de med seg løk, 2 dusin høns, egg, krydder, kaffe, sukker og ris. Det var selvfølgelig viktig å planlegge godt når man hadde en så lang reise foran seg. En reise som lett kunne ta en ekstra uke eller to, avhengig av vær og vind.

Denne turen fra Java til Amsterdam var unnagjort på omtrent 120 døgn, og da hadde de atskillig bedre vær enn de hadde hatt på turen til Java ved årsskiftet 1886/1887. Da hadde de blant annet fått en plutselig storm fra sør-vest som førte til at de mistet klyverbommen. Disse mer eller mindre nøkterne opplysninger i brevet fra skipperen sier ingenting om det slitet og de farene alle ombord hadde vært utsatt for.

Lettmatrosens død

Denne gangen hadde kaptein Olsen ingen slike begivenheter å fortelle om. Men det første brevet til Tvedestrand etter ankomsten til Amsterdam antydet at det ikke var lett å være til sjøs. I dette brevet skrev Jens Olsen om dødsfallet til en av mannskapet. Det var lettmatros Nils Johnsen. Han var i sin tid blitt forhyrt i Liverpool. På turen døde han av tuberkulose, eller tæring som de kalte det. Skipperen forteller at lettmatrosen hadde vært sengeliggende mesteparten og at «han gik fredelig og salig hjem i troen». Vi kjenner verken hjemstedet eller nasjonaliteten til Nils Johnsen, men søndag den 25. august ble han, på sjømannsvis, begravd i bølgene.

I Amsterdam

Bare noen få dager senere lå Simeon vel fortøyd ved en kai i Amsterdam. Det var nok en god følelse for alle ombord å få fast jord under føttene igjen. De fikk ombord både friskt vann og ferske matvarer. Flere av mannskapet mønstret av og dro hjem til koner eller kjærester med eksotisk krydder, bomullsstoffer og kanskje et silkestoff, kjøpt på et av markedene i Samarang.

Simeon hadde altså brukt omtrent 120 døgn på turen fra Java til Amsterdam. Nå var det å komme i gang med lossing og å prøve å finne ny frakt til båten.

Seilingsperiodene kunne være lange. Mange kvinner var også lenge med ute. For Ingeborg måtte det være en fin avveksling fra det ensformige livet ombord å komme i land. Nå kunne hun ta på seg finstasen og gå turer i byen, og kanskje handle litt. De samlet seg erfaringer og kunnskaper som de senere tok med seg hjem disse kvinnene.

Både kopiboka og regnskapsboka fra Simeon viser at skipsfører Jens Olsen, kona Ingeborg og resten av mannskapet dro tilbake til Java. Den 5. november 1887 var de ferdige med å laste og de la Amsterdam bak seg for å tilbringe nok en jul og nok en vinter på havet.

Og de kom vel fram denne gangen også.