Turismen i Tvedestrand

Fie Skaar Trysnes, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 4. april 1987

Turismen på Sørlandet er fra tid til annen gjenstand for debatt. Mange hevder at vi gjør for lite for å hevde oss på dette området. De framholder at det burde vært satset atskillig mer. Kampen om turistene er ikke ny. Turistbrosjyrer har eksistert i vår landsdel i nærmere 100 år. Da Tvedestrands-distriktet ble markedsført for vel 80 år siden, var det ikke det karakteristiske bymiljøet som ble framhevet. I en reklamebrosjyre som Direktionen for Tvedestrands Bad utga i 1905 het det at «selve Byen har ikke meget af Interesse ...» Bakgrunnen var nok at Tvedestrands Bad ikke lå i selve byen, men ytterst ute i Bakkeskåt.

Det var ikke med liten stolthet man i Tvedestrand hadde fullført byens bad fem år tidligere, i sveitserstil både med tårn og «blonder». Badet i Tvedestrand kunne tilby et godt utvalg av ulike badeformer. I tillegg la de som skrev brosjyren vekt på muligheten til å gå turer i naturskjønne omgivelser i byens umiddelbare nærhet.

Områdene rundt Oslofjorden hadde mange populære bad, men de tilbød hovedsakelig kaldtbad i fjorden. Badet i Tvedestrand hadde varmtvannsbad inne. Men plasseringen i vannkanten gjorde stedet godt egnet til et forfriskende saltvannsbad i fjorden sommerstid.

Turister fra hovedstaden?

Det var nettopp på denne tiden at «pappabåtene» i indre Oslofjorden gikk fulle ut til feriestedene hver lørdag. Båtene hadde bevist at det var et visst marked i turistnæringen. Også i Tvedestrand så man en mulighet for å trekke folk hit fra hovedstaden. Men det var nok ikke i første rekke folk flest en henvendte seg til. Prisen både for turen til og fra Tvedestrand og selve oppholdet var mer enn det vanlige folk kunne avse til et ferieopphold.

Direksjonen for badet i Tvedestrand fant at det var viktig å gjøre rede for alle de ulike måtene man kunne komme til Tvedestrand på – og hva det kostet. I sommerhalvåret gikk både Arendalske og Stavangerske Selskabers skib i rutefart mellom Kristiania og Bergen.

Postskipene tok også passasjerer og med disse kostet det kr 11,20 på første klasse fra Kristiania til Tvedestrand (Borøya). Det kostet 60 øre å ta en av fjordbåtene, «Flink» eller «Kvik», fra postbåten og inn til byen.

Fra Kristiania gikk det tog hver dag som korresponderte med båtene som gikk mellom Brevik og Christiansand. Reisetiden fra Kristiania til Tvedestrand ble anslått til mellom 14 og 15 timer.

Ønsket noen å nå Tvedestrand fra København, gikk «Axelhuus» eller «Riberhuus» derfra en gang i uken til Arendal. Den turen kostet kr 24 på første klasse og kr 9 på tredje. Fra Arendal gikk «Rival» hver dag unntatt fredag. Billetten for den turen kostet 1 krone.

Et saliggjørende bad

I tillegg til sjøbad kunne man også glede seg over friske saltvannsbad i kummer. Det ble videre tilbudt varme karbad, dampbad, gytje- og furunålsbad. Gytjen ble enten brukt til å bade i eller den badende ble innsmurt over hele kroppen med den. Gytjen skulle være havslam (gytje er det svenske ordet for slam) og den badende skulle i et oppvarmet rom «indgnides og masseres med den oppvarmede gytjen». Denne formen for bad var opprinnelig kommet fra Sverige. Reklamebrosjyren fra Badets Direksjon understreket at gytjen var av utmerket kvalitet. Det ble benyttet både ferskvann og sjøvann i varmebadene og vannet i fjorden ble karakterisert som friskt, klart og temmelig saltholdig.

Prisene var vel heller ikke så avskrekkende. Gytje- og furunålsbadene var de dyreste og kostet kr 1.25 pr. person. Varme bad kostet fra kr 0.25 til kr 0.60. Når det gjaldt dampbadet så kostet det kr l,- pr. person, kr 0.75 når to badet samtidig og 40 øre når flere badet på en gang.

At varme bad var sjelebot visste man altså å spille på. Sjøbadene ble også behørig anbefalt, men dermed var det ikke slutt på rekreasjonsmulighetene. Hør bare: «For alle dem der vil benytte sin Fritid til en forfriskende Rekreationstur, og som ikke netop søger de storartede Landskaber og de af Turisterne mest befærdede Ruter, vil en tur ind til Tvedestrand og et Ophold der byde på adskillig af Værd. Selve Byen har ikke meget af Interesse; men Omegnen er vakker og giver rig Anledning til kortere og længre Ture tilfods, til vogns og til baads.»

Nå nærmer våren seg igjen. Tvedestrand og de andre sommerbyene skal gjøre seg klare til årets turistinvasjon. Tidene har endret seg. «Turismen» ved Tvedestrands Bad bar nærmest preg av atspredelse for noen få i ganske spesielle omgivelser. I dag er «badegjestene» langt flere og de kommer fra alle sosiale lag. Og nå er det både bad i friskt sjøvann, vakker natur og byens karakteristiske preg som lokker.