«Egelund» på Strømsbu ‒ opprinnelig landsted

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 14. januar 1987

Den meget dyktige tannlege Halvor Georg Theodor Moe (1826–77), var født i Danmark, men av norsk familie. Han gikk først i gullsmedlære, og tok dansk svenneprøve omkring 1848, var deretter disippel hos tannlege Wolff i Odense, inntil han i 1850 ferdig utdannet søkte og fikk autorisasjon som tannlege i Norge. Han åpnet praksis i Arendal, antagelig i 1856.

Tannlege Moe ervervet antagelig allerede i 1860-årene et matrikkelnummer på Strømsbu, hvor han reiste en liten villa i romantisk sveitserstil som landsted. Et fotografi tatt omkring 1865–70 i John Fürsts album «Arendal og Omegn» (AAA) viser huset med familien Moe oppstilt på verandaen og på balkongen, og med port og stakitt i noe som trolig må ha vært den første eiendomsgrensen tett foran huset. I 1872 ble det så holdt kartforretning for to matrikkelnumre på tannlege Moes landsted «Egelund» Strømsbu nr. 175 og 176. Da er rimeligvis det andre stykket innkjøpt og lagt til.

Tannlege Moe hadde rike evner på mange felter. Som tannlege var han en foregangsmann som stadig gjorde forbedringer og oppfinnelser, og publiserte disse i samtidens vitenskapelige publikasjoner.

Mest kjent er hans behandling av Setesdalsbonden som hadde fått nesen og omtrent all ansiktshuden revet vekk av en bjørnelabb under jakt. Moe laget en sølvmaske for mannen slik at han kunne vise seg for folk, og sølvet ble kamuflert med kautsjuk og sminket til naturlig utseende.

Kombinasjonen av gullsmed, tannlege og amatørkomediant hos Moe var forutsetningen for bjørnejegerens maske. Moe var ivrig medlem av Arendals Dramatiske Selskab og formann der i en lang årrekke. Han spilte også en viktig rolle i byens kulturelle liv og i byens selskapelighet. Han var den selvfølgelige festkomiteformann og seremonimester ved alle større anledninger, og bestemte utsmykninger og festprogrammer, tablåer og opptrinn: «Uten Moe, ingen fest».

Moe var gift med Hansine Constance Halling. Deres mest kjente barn er maleren Louis Moe (født på Håvet ved Arendal 20. april 1857, død 23. oktober 1945 i København). Louis Moe ble Danmarks aller mest kjente barne- og eventyrbokillustratør. Han sto på høyden av sin berømmelse i tiden 1900–1920 og var da en slags dansk Carl Larsson.

Louis Moe ville først bli billedhugger og studerte under Julius Middelthun. I 1875 kom han til København og ble opptatt på Kunstakademiet. Da faren døde allerede i 1877, gikk foreldrenes store vennekrets i Arendal sammen og skjøt sammen midler slik at Moe kunne fortsette og fullføre sin akademiutdannelse som maler.

Ved innvielsen av Arendals Museums nye lokaler i den nye skolebygningen på Tyholmen i 1882, benyttet Louis Moe museets største sal som atelier, hvor han malte den store frise «Havet bringer Arendal sine rikdommer».

Frisen var egentlig tiltenkt Rådhuset. Den skulle være kunstnerens takk til hjembyen for understøttelsen til utdannelsen, og samtidig et vitnesbyrd om at han virkelig hadde lært «den store kunst». Frisen er da også et flott eksempel på monumentalt, renessanseinspirert mytologisk maleri med vanskelige perspektiviske forkortninger og en intrikat komposisjon. Det viser alle de mytologiske vesener fra Middelhavet: Tritoner og nereider, putti og delfiner, Merkur og Neptun, som bærer frem «havets og handelens rikdommer» til sjøfolk, fiskere og redere på Arendals svaberg. Bildet vakte ingen begeistring hos mottagerne – særlig skal de mange fyldige og nakne barmer, buker og bakdeler hos den mytologiske gruppen ha vakt direkte anstøt. Moes frise har senere fristet en bortgjemt tilværelse på museet hvor den henger i sjøfartssalen.

Louis Moe slo seg etter studietiden varig ned i Danmark, hvor han giftet seg i 1897. Samme år skaffet han seg gården Juveland i Vrådal hvor han i alle år bodde hver sommer.

Louis Moe begynte som maler, men etter at han hadde tegnet sine første illustrasjoner (1890) og utgitt sin første barnebok (1892) hadde han funnet sin plass. Han viste seg å være en uhyre produktiv og mottagelig ånd, som hentet sine inspirasjoner fra mange kanter. Især ble barnebøkene hans domene, og han oppnådde en popularitet i hele Skandinavia som neppe noen annen av sine samtidige.

Etter Moes død ble eiendommen solgt. I 1905 ble «Egelund» kjøpt av skolebestyrer Arent Stensvand (1844–1944) ved Strømsbu skole. Stensvand var en kjent skolemann, som i likhet med Viggo Ullmann på Notodden holdt privat lærerseminar ved sin skole med understøttelse fra Kirkedepartementet. Ved Strømsbu Seminarium ble en rekke norske lærere og lærerinner utdannet.

Her var også en egen linje for håndarbeidslærerinner, hvor småpiker ble trent opp i fint håndarbeid. Prøver fra denne undervisningen finnes ved Aust-Agder-Museet.

Stensvand og frue Gusta Marie f. Rosseland (1855–1904) hadde fire barn som vokste opp: Arkitekt Oscar Høyer Stensvand, Arendal; lektor Thorleif Stensvand, Drammen; lærer Gustav Stensvand, Arendal og frøken Aagot Stensvand, Arendal.

Etter foreldrenes død var «Egelund» et sameie mellom barna, hvorav ugifte Aagot og Gustav var de lengstlevende. Da Aagot døde i 1986, finnes det ikke lenger noen direkte etterslekt etter skolebestyrer Stensvand og frue. Aagot Stensvand har derfor i sitt testamente besluttet at Egelunds faste eiendom skal tilfalle Arendal Kommune og benyttes til byggetomt for hjem eller boliger for eldre. En del møbler og løsøre i boet er testamentert til Aust-Agder-Museet, som også har tatt vare på arkitekt Stensvands etterlatte tegningsarkiv.

Hovedbygningen på «Egelund» er i dag i realiteten uforandret siden den ble oppført som landsted for Moe for omkring 120 år siden, og er som sådan interessant og verd å gjennomfotografere og måle opp antikvarisk. Eksteriøret har mistet en del av sin sjarm ved at den morsomme verandaen og den lille altanen over, er forsvunnet.

Å bevare huset og å sette det i stand til bruk, vil trolig kunne skje for Husbankmidler på antikvarisk grunnlag, men vil muligens i såfall vanskeliggjøre en gunstig utnyttelse av tomtearealet til det i testamentet nevnte formål?

Bryggerhusbygningen derimot, som ligger vestenfor hovedbygningen, vil ved bevaring ikke hindre slik bruk, og vil som en gjentagelse av hovedbygningen, og kanskje som det første landstedshuset for Moe på tomten, forsvares å istandsettes og bevares. Bygningen måtte da gis en funksjon innenfor anlegget som innebærer vedlikehold og nennsom bruk. Den inneholder kjøkken og kammers i første etasje, og et loftsværelse i annen. Den kan antagelig dateres til slutten av 1860-årene. Vinduene i loftsetasjen er fra midten av 1700-tallet.

Referanser til KUBENs samlinger
Arkiv: PA-2701, John Ditlef Fürsts samling: Fürsts album.
Gjenstander: AAM.B.0213.a-b, oljemaleri, allegori over sjøfarten i Arendal; AAM.03710, tannlegeskilt; AAM.23221, fotoalbum.