«Samhold er enighed og enighed giør sterk»

Fie Skaar Trysnes, Aust-Agder-Arkivet
Agderposten 22. august 1987

Samholdsbevegelsen i Arendal var initiativtaker til det landsmøtet som ble holdt ved Ormetjern den 21. august 1887, og som i ettertid er blitt sett på som starten på den samlede, organiserte arbeiderbevegelse. Samholdsforeningene i Arendal og i distriktene rundt byen var sammenslutninger av arbeidere som ønsket å stå sammen i en vanskelig tid. Konkursen i Arendals Privatbank hadde ført til at store deler av næringslivet ristet i sine grunnvoller. I tillegg hadde det i flere år gått tilbake med skipsfart og skipsbygging, med det resultat at svært mange var blitt arbeidsløse.

Suppekjøkken

Vinteren 1886/1887 var hard for mange arbeidere. I Arendal ble det blant annet satt igang et suppekjøkken som var åpent 3 dager i uka. Arbeidsløshet og nedsatte lønninger for de som var i arbeid ble på mange måter karakteristiske kjennetegn våren 1887. Gjennom flere konflikter kom det klart og tydelig fram at Samholdsforeningene sto for langt mer enn å samle inn penger. Tanken om å organisere seg på et rent klassemessig grunnlag ble stadig oftere debattert. De tok etterhvert et klart standpunkt når det gjaldt aksjoner.

Streik ved Terneholmen Dampsag og Høvleri

I Agderposten den 20. april 1887 kunne man lese en bekjentgjørelse fra Samhold No 1. Den dreide seg om en streik ved Terneholmen Dampsag og Høvleri. Streiken hadde tatt til noen dager tidligere, etter at ledelsen ved dampsaga hadde satt ned både akkord og daglønn. Denne streiken og en sympatiaksjon ved et bruk i Smiedalen var blitt drøftet i Samhold. I beslutningen het det blant annet: «At dersom det er nødvendigt, saa vil Samholds Medlemmer alle som en møde frem, i fælles Ansvar, for at gjøre Arbeiderens Ret gjældende. Dersom Streiken blir saa langvarig, skal de streikende Arbeidere understøttes, hvis det gjøres fornødent.»

Samhold No 2, fra Asdal i Øyestad

Samhold No 2, fra Asdal i Øyestad skulle samle inn penger ved å holde basar. I den anledning var de avhengige av bidrag fra både små og store givere. Det var tydelig at det hadde versert en del rykter om Samholdsbevegelsen og bestyrelsen i Samhold No 2 presiserte i Agderposten i sakens anledning at foreningen ikke sto for noe som kunne være ulovlig. Videre het det: «Heller ikke skulde vi tro at der var nogen hverken Arbeidsherre eller Skatteyder inden nogen Kommune, som saa surt til at vi fattige Arbeidere inden Samholds Foreninger slutter oss sammen og gjør hvad vi kan for at støtte hinanden. (...) Thi lad enhver rettænkende Mand lægge sig det paa Hjerte, hvad skal Arbeiderne leve af, naar Arbeidsherrerne staar og gaar ligesom med lammede Hænder paa grund af Pengeinstituternes Standsning og Kreditens Tab. Thi naar Arbeidet er nedlagt, hvem skal saa Arbeiderne tjene Penge af. Og uden Penge faaes ikke Mad for Arbeiderne.»

Landsmøtet ble holdt i Arendal den 21. august 1887. Det møtte 29 representanter fra 19 ulike arbeider- og fagforeninger. Møtet ble åpnet av Karl Fostvedt og ordstyrer var lærer Johnsen, begge fra Samhold i Arendal. Resultatet av møtet ble at man var enige om sammenslutningen og det skulle utredes hvordan sammenslutningen av arbeiderforeninger skulle finne sted i praksis. Samholdsbevegelsens forslag om hvilke punkter som burde stå på programmet ble vedtatt. Nå skulle man stå samlet, skulder ved skulder, og blant annet kjempe for «Almindelig Stemmeret», «Normal Arbeidsdag» og «Afskaffelse af Told paa Nødvendighedsartikler.»

De idealene som ble lansert dengang var klassemessig formulert. Gjennom et århundres utvikling fortoner det seg annerledes. I dag er den alminnelige stemmerett og normalarbeidsdagen selvfølgeligheter. Politiske motsetninger fins fortsatt, men på visse punkter har arbeiderbevegelsens standpunkter blitt hele folkets.