Arendal sett med hollandske øyne

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 6. august 1988

«Hollandske fliser» var et av de mange produkter fra Nederland som kom til Agder i bytte for trelast i 1600- og 1700-årene. På storstuebrannmuren i gamle skipperhus kan ennå ses fliser dekorert med bibelske motiver, barneleker, hus og vindmøller i landskap, eller skip og småbåter under seil, malt med koboltblått eller manganrødt på hvit bunn. 

Godset kalles fajanse, men både hos oss og andre steder kalles det ofte «Hollandsk Delft», eller «Delftware». Byen Delft hadde mange fabrikker og verksteder som tilvirket fajansevarer, men det meste av fajansen på Sørlandet kom fra fabrikkene i Friesland.

I Nederlandene, Tyskland og Danmark finnes det hele rom som er flisekledd. Der er veggen ofte inndelt i felter, og disse kan det være malt imitasjon av opphengte malerier: landskap, bybilder, marinebilder eller blomsterbilder, bestående av en mengde enkeltfliser som danner et stort, samlet bilde. De er stundom signert av kunstneren.

Naturlig nok hendte det også at en fajansemaler prøvde seg med oljefarge på lerret. Et for oss artig eksempel er nylig «oppdaget» i Det Frisiske Sjøfartsmuseum i Sneek i Friesland. Lege Bjørn Linnestad fra Vestby besøkte Sneek og ga beskjed til Aust-Agder-Museet om at der henger et maleri av Hollandske skip i innseilingen til Arendal.

Frisisk Sjøfartsmuseum forteller at bildet måler 75 x 78 cm og «høyst sannsynlig avbilder noen skip hjemmehørende i Hindeloopen, som anløper den sørnorske trelasthavnen Arendal for å ta inn ladning». Det er signert av flisemaleren Dirk Danser slik: «Arendal in Noorwegen D. F. Danser fecit 1755».

Scenen er Galtesund. I sommerlig bris står to hollandske tremastere innover. Den nærmeste salutterer idet den passerer Sandvigens batteri på Hisøy, og langs Tromøylandet er en fullastet hollender på vei ut, på hjemtur. Helt i forgrunnen ses en liten smakke som fører vimpler med de nederlandske farger. Rormannen har stasklær og tresnutet hatt og er nok skipperen, mens mannskapet på to mann er i vanlig arbeidstøy. Inne på Arendals havn ligger mange skip, for det er høykonjunktur, vi er i den europeiske syvårskrigens gyldne tid. En stor tremaster for anker fører Dannebrog.

Øvre Batteri på Langsæneset er tydelig og på rett plass, men skildringen forøvrig av Arendals topografi og bebyggelse lar noe tilbake å ønske. Det er Tyholmens tette husklynger Danser har prøvd å gjengi som nederlandske stenhus, og heiene rundt byen ser heller ikke troverdige ut.

Dirk Danser var fajansemaler ved en fabrikk i Harlingen, og det sies at penselføringen også i oljemaleriene hans viser rutinen fra fajansemaleriet. Man kjenner tre andre oljebilder fra Dansers hånd, og skuter har hovedrollen i dem alle: Ett viser hvalfangstskutene til Harlingen-rederen D. Wildschut ute på fangstfeltet i 1747, et annet skildrer Harlingen-skuter på hvalfangst ved Spitsbergen, og det tredje fremstiller et Frisisk admiralskip, en svær fregatt, under seil utenfor Frieslands kyst i 1745.

Felles for maleriene er at de meget vel kan være «avledet» av kartonger som ble brukt for overføringen til fajansefliser for store flisemalerier eller «flisetablåer».

Som autentisk, samtidig illustrasjon til hollendernes import av trelast fra Arendal på egen kjøl, er Dansers Galtesundbilde fra 1755 helt unikt.

Helt fram til utbruddet av første verdenskrig i 1914 kom hver eneste vår, like sikkert som trekkfuglene, hollandske smakker, koffer og jakter seilende inn på havnene på Sørlandet. Årvisst kom samme skute med samme skipper til samme sted. De bragte med for salg boller, krukker og fat av brunt leirtøy og blådekorert rhinsk steingods («hollandske syltekrukker»), murstein og takstein, frukt og grønnsaker, frukttrær og bærbusker. Returlasten var gjerne ved eller trelast. Denne trafikken var utgammel, trolig eldre enn middelalderen. Og det var mange som savnet «trekkfuglene» fra Holland og Friesland da de ikke kom lenger.