En kiste av «Fille-Kjetil» fra 1864

Ulf Hamran, Aust-Agder-Museet
Agderposten 12. mars 1988

I 1986 fikk Aust-Agder-Museet en velbevart rosemalt utstyrskiste fra Øyestad. Eiernavnet «Christine Christens Datter Bjørnom» står for givers fars moster på Bjønnum på Nedenes, og påskriften forteller videre at kisten er «Malet den 3de Mars 1864 av K.K. Saaem.»

Christine er oppvokst på Bjønnum under Tingstveit som datter av Christen Gundersen (f. 1845) og Severine Marie (f. 1848). I 1865 var Christen sjømann, senere ble han teglverksarbeider på Skarpnes. Da bygselskontrakten ikke ble fornyet, tok familien huset med seg til en tomt under Nedenes.

Christines kiste er malt i en dyp blåfarge. Fronten og lokket prydes av rutinert malte Telemarksroser som består av C- og hjerteformer, pyntet med ranker og «tulipaner» i rødt, hvitt, grønt, gult og sort, alt malt med skarpe strøk og presise, litt «tegnende» former.

Kistefront og lokk er delt av malte «beslag» i sort med tvunnet kant i rødt/hvitt. Innskriftfeltene har svart skriveskrift på hvit bunn, og de opplyser altså om eier, kunstner, og maledatoen. Olav Midttun forteller i «Setesdal» at i 1840–50 årene «kjem eit par telemarkingar yver til dei øvre bygdene og set skot i målingi. Det er Halvor Asbjørnson frå Vinje og Kjetil Saaheim frå Tinn eller «Fille–Kjetil» som han helst vert nemnd. Kjetil heldt seg i Bykle og i Oveinang i Valle».

Men Fille-Kjetil har nok hatt et betydelig større nedslagsfelt som omvandrende rosemaler enn som så. Øystein Vesaas forteller at han var født på Tveito i Vestfjorddalen i Tinn i 1811 og sto til konfirmasjon 1826. Senere bodde familien på en av de sju Såheimgårdene, som lå der Hydros fabrikker og jernbanestasjonen i dag ligger på Rjukan. Hvor Kjetil og broren Gunnulf (som reiste til USA i 1841) lærte rosemaling, er uvisst. Det var flere fra Vestfjorddalen som slo seg på maling og reiste til Vestlandet eller til Agderfylkene.

Rundet 1840 treffer vi Kjetil i Bykle, og alt i 1839 signerte han kister i Suldal i Ryfylket.

Av reisepass ses at han vintrene 1848 og 49 holdt til i Åmli. Vesaas regner med at han lå på vandring og malte i vinterhalvåret, og var hjemme i Tinn om somrene. Ellingsgaard skriver at Kjetil var en velkjent skikkelse i begge Agderfylkene, i Telemark, og i Rogaland. Hos oss finner vi ham i Setesdal, Tovdal, Gjøvdal og Åmli, og malestilen ligger nær den som «Buseten» Knut Knutsson Vatnedalen (1812–1901) fra Bykle brukte.

Men Buseten har nok lært av Kjetil, ikke omvendt. Det var slik Telemarksrosene kom til Agder.

Om Kjetils liv vet vi lite. Vesaas har hørt dels at han døde i USA, dels at han ble boende i Setesdal. Dette må lokalhistorikerne kunne kaste lys over?

Det vi i dag konstaterer, er at Aust-Agder-Museets kiste fra Nedenes 1864 viser Kjetil i arbeid helt ute i kystdistriktene, og betegner et ytterpunkt både i tid og sted for hans virke. Maleren Staale Strømmes registreringer, bondekvinnelagenes registreringer og annet systematisk arbeid med rosemaling i vårt distrikt, vil sikkert kunne utdype våre kunnskaper betraktelig på dette feltet.

Øyestad var en typisk kystkommune, der sjøfart og skipsbyggeri spilte like stor rolle som jordbruk og skogbruk. Her var impulsene fra utlandet og fra bykulturen mange og sterke. I byene ble etter midten av århundret utstyrskisten erstattet av den polerte kommoden, og eventuelt «Amerika-trunken», som heimanfylgjebeholder. Enkle trekister var fortsatt i bruk, men den rosemalte dekor vek plassen for blå eller grønn maling, eller for nøttetres-, mahogny- eller eiketresådring, utført av en vanlig «bymaler».

Derfor er Saaheims kiste interessant, som et tegn på brytning mellom en hundreårgammel tradisjon, og nye moter i kystdistriktet.